Brann på Scandinavian Star av /NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse

brannen på Scandinavian Star

Scandinavian Star etter brannen i 1990.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Minnesmerket etter Scandinavian Star-ulykken ble avduket ved Akershus Festning 7. april 2006, på dagen 16 år etter brannkatastrofen i Skagerrak. Monumentet er utarbeidet av kunstneren Jon Torgersen.

Minnesmerke Scandinavian Star
Av /NTB Scanpix.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Brannen på Scandinavian Star var en katastrofebrann i Skagerrak i 1990 om bord på bilfergen Scandinavian Star. 159 mennesker omkom. Dette er den største skipskatastrofen i nyere norsk historie. Årsaken til brannen er aldri blitt oppklart.

Faktaboks

Uttale
skændinˈeivjən sta:-

Fergen

Fergen ble bygd i Frankrike i 1971, og gikk noen år i trafikk i Frankrike og Spania. Den ble i 1984 omdøpt til Scandinavian Star og gikk deretter i Det karibiske hav. Med Bahamas-registrering ble den 1. april 1990 satt i drift på ruten OsloFrederikshavn.

Ulykken

Ulykkesnatten hadde skipet 383 passasjerer og et mannskap på 99.

På vei mot Frederikshavn ble fergen natten til 7. april ved 02-tiden rammet av den første brannen. I timene som fulgte oppsto det flere branner andre steder ombord som tydet på at de var påsatt. Scandinavian Star ble tauet inn til Lysekil i Sverige, hvor brannen ble slukket. 158 mennesker var da omkommet, en person døde senere av skader. De fleste av de omkomne var nordmenn.

Etterforskningen

Det viste seg vanskelig å fastslå hvem som reelt eide fergen. Offisielt het eierselskapet SeaEscape, som siden 1984 hadde leiet skipet av Stena Cargo Line. Scandinavian Star ble formelt overdratt til SeaEscape 30. mars 1990.

Dansk høyesterett dømte i desember 1992 den norske kapteinen, rederen og rederidirektøren til seks måneders fengsel for brudd på bestemmelsene om sjøsikkerhet. Det ble blant annet påvist store mangler ved redningsutstyret ombord.

Norske myndigheter fikk oppdraget med å undersøke årsaken til ulykken. I mars 1991 ble en dansk lastebilsjåfør utpekt som sannsynlig brannstifter. Vedkommende omkom i brannen. Fra teknisk sakkyndige ble påstander om sabotasje og mulig forsikringssvindel tidlig fremsatt. Fra de etterlattes organisasjon ble det derfor reist krav om ny gransking, men slike krav ble flere ganger avvist av norsk og dansk påtalemakt.

I juni 2014 vedtok imidlertid Oslos politimester, med støtte fra Riksadvokaten, at etterforskningen skulle gjenopptas. I januar 2015 nedsatte Stortinget dessuten en granskingskommisjon, særlig med sikte på å avdekke systemfeil.

Den nye politietterforskningen konsentrerte seg særlig om brannforløpet, og om mulige økonomiske motiver kunne ligge bak en eventuell ildspåsettelse. I august 2016 ble etterforskningen avsluttet, uten å gi nye svar på hvem som kunne være skyld i katastrofebrannen. Politiet bestemte seg derfor for å henlegge saken. Representanter for de etterlatte stilte seg sterkt kritisk til politiets arbeid som de mente ikke hadde vært grundig nok.

Den tidligere danske sjøfartsinspektør Flemming Thue Jensen sto i februar 2016 offentlig fram og hevdet at to av besetningsmedlemmene sto bak ildspåsettelsene. Dansk politi har i årene etterpå fortsatt drevet etterforskning for å avdekke om det var økonomiske motiv som kan forklare katastrofebrannen.

Scandinavian Star ble i 1994 omdøpt til Regal Voyager og satt i drift i Det karibiske hav. Skipet ble solgt til et indisk selskap for opphugging i 2004.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg