Arhat, i theravada-buddhismen personer (oftest menn, men også enkelte kvinner) som har nådd nirvana idet han eller hun har utviklet fullkommen frihet fra alt begjær, all tilknytning til verden, og har vunnet den samme Oppvåkning (bodhi) som Buddha selv. I motsetning til hos Buddha er denne Oppvåkningen skjedd i avhengighet av en lærer. I theravada-buddhismen er arhat-skikkelsen det religiøse ideal for munkene og nonnene; men i mahayana ble arhaten utsatt for sterk kritikk: Han stod for et snevert, egoistisk frelsesmål, i motsetning til bodhisattvaens grenseløse medlidenhet og altomfattende frelsesverk.

I land der theravada-buddhismen dominerer, er enkelte av arhatene blant Buddhas disipler gjenstand for en kult og må kunne karakteriseres som buddhistiske helgener; i Myanmar påkalles for eksempel Upagupta for å forhindre flom, Sivali for å bringe rikdom, og en gruppe på åtte arhater tilbes for å sikre et langt liv. Også enkelte munker i moderne tid blir ansett for å være arhater. I østasiatisk buddhisme har en gruppe på 16 arhater vært gjenstand for en svært utbredt kult.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.