binders

Alexander Stein/pixabay.com. CC0 – public domain

Reklame for The Gem Paper Clip fra magasinet «The Book-Keeper» i august 1894

av KAR. Falt i det fri (Public domain)

Binders, en klype av metall eller plast til å feste sammen papirdokumenter og lignende. Bindersen finnes i dag i mange former og varianter, og felles for dem er at de fungerer som en springfjær som klemmer rundt kanten på papirdokumentene.

Elastisiteten til materialet bestemmer hvor godt bindersen tåler belastningen som oppstår når bindersen tas i bruk. En for stor bunke papir vil føre til varig deformering av materialet og fjæringseffekten vil bli ødelagt. Det er beskrevet matematisk i det som kalles Hookes lov

Bindersen har lenge feilaktig blitt oppfattet å være en norsk oppfinnelse. 

Johan Vaalers binders ble patentert i 1899/1901

Vaalers binders av Patentsøknad. Falt i det fri (Public domain)

Behovet for å feste sammen papir er omtrent like gammelt som papiret selv. Det har blitt forsøkt møtt gjennom en rekke ulike løsninger som innbefatter bånd, strikk, pins og nåler av ulike slag. Det var først med utviklingen av industriell produksjon av ståltråd at en oppfinnelse som bindersen var mulig. Utviklingen av bindersen var imidlertid ikke rettlinjet. I 1867 patenterte amerikaneren Samuel B. Fay en innretning som kan minne om bindersen slik vi kjenner den i dag. De påfølgende tiårene var det flere som søkte å forbedre produktet gjennom nye patenter. 

Det designet som hadde størst suksess, ble imidlertid aldri patentert, men ble solgt som merkevaren «Gem». Den er avbildet i en avisannonse fra 1894, men ble antakelig solgt også før dette både i USA og Storbritannia. I 1899 patenterte amerikaneren William Middlebrook en maskin som produserte binderser etter «Gem»-designet. 

«Gem» har den avlange, spiralformede fasongen med to «tunger» som vi kjenner fra de fleste bindersvarianter i dag. I ettertid har det imidlertid blitt utviklet flere ulike varianter av bindersen, slik at den nå finnes i mange andre materialer enn ståltråd (herunder plast) og så vel rund som trekantet og firkantet fasong. 

Industriselskapet O. Mustad & Søn AS produserte i flere tiår binderser i sine fabrikker på Gjøvik. 

Binders-monumentet utenfor BIs lokaler i Sandvika. Dette er angivelig verdens største binders. Monumentet ble donert til BI av binders-produsenten Mustad fabrikker i 1989. Anledningen var at det var 90 år siden Vaaler søkte patent på bindersen, og monumentet ble satt opp for å markere jubileet for det man da trodde var hans oppfinnelse. I dag står monumentet utenfor BIs lokaler i Nydalen

av Lars Roede. CC BY SA 3.0

Nordmannen Johan Vaaler (1866–1910) er feilaktig blitt oppfattet som oppfinner av bindersen. Han søkte tysk og amerikansk patent på en mindre funksjonell ståltrådklemme i 1899, men denne kom aldri i produksjon. Antakelig hadde ikke «Gem»-bindersene nådd det norske markedet, og Vaaler var nok ikke klar over at andre og bedre fungerende versjoner av bindersen alt var i salg. 

Siden bindersen brukes til å holde ark samlet, ble den under andre verdenskrig brukt som symbol på norsk samhold mot okkupasjonsmakten. En binders i jakkeslaget fortalte omverdenen at «vi holder sammen». Ved siden av den røde nisseluen er den nok i dag det mest kjente av slike motstandssymbol, men det var mange andre symboler som var i bruk. En kam i jakkelommen kunne fortelle at «vi greier oss selv». NS og hirden slo tidvis hardt ned på dem som bar slike symboler offentlig. 

Det er lite som tyder på at feiloppfatningen om at bindersen var en norsk oppfinnelse hadde noe å si for at den ble valgt som motstandssymbol under okkupasjonen. Men dens kobling til norsk motstand mot tyskerne har nok i ettertid spilt en viktig rolle i å gjøre myten om bindersen som en norsk oppfinnelse ekstra seiglivet. 

  • Petroski, Henry. The Evolution of Useful Things. Vintage Books, 1992
  • Petroski, Henry. Invention by Design. Cambridge, Harvard University Press, 1996
  • Steen, Sverre (red.). Norges krig 1940–1945. Bind II. Gyldendal norsk forlag, 1948. Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.