Johan Vaaler er en norsk oppfinner som feilaktig har blitt tilkjent æren for å ha funnet opp bindersen.
Vaaler arbeidet fra 1892 og til sin død i 1910 ved Bryns Patentkontor i Kristiania. Han fikk patent på en papirklemme i Tyskland i 1899 og i USA i 1901. Papirklemmen Vaaler utviklet var imidlertid mindre funksjonell enn den velkjente versjonen hvor ståltråden gjør to fulle runder, og den kom derfor aldri i produksjon. Vaaler var nok ikke klar over at den mer brukbare bindersen av varemerket Gem allerede fantes på markedet i flere land. Den hadde vært i salg i USA siden senest i 1894 og antakelig i Storbritannia i flere år før det, men sannsynligvis da ennå ikke kommet til i Norge.
På 1920-tallet ble Vaalers patent gjenfunnet i tyske arkiver av overingeniør Halvard Foss ved Patentstyret. Foss fortalte til Aftenposten A-magasin, 31.12.1988 at han gjorde oppdagelsen kjent for sine omgivelser. Dette var antakelig fødselen til myten om Johan Vaaler som bindersens oppfinner.
Siden bindersen brukes til å holde ark samlet, ble den under krigen et symbol på norsk samhold mot okkupasjonsmakten. Koblingen til norsk motstand mot tyskerne har bidratt til å gjøre myten om bindersen som en norsk oppfinnelse ekstra seiglivet. Johan Vaaler har blitt kreditert som bindersens oppfinner i en rekke oppslagsverk i etterkrigstiden. Så sent som i 2005 ble han gitt denne æren i Norsk biografisk leksikon.
Kommentarer
26. februar 2009 skrev Lars Roede
Dessverre er artikkelen skrevet på katastrofalt sviktende grunnlag, idet Johan Vaaler ikke oppfant bindersen. I 1899 var den forlengst i produksjon i England under varemerket "Gem" (som også er den svenske betegnelsen for binders), og den tidligst kjente avbildningen finnes i en annonse i New York Times fra 1894. Men bindersen var antagelig ennå ikke markedsført i Norge, og Vaaler derfor i god tro, da han søkte og fikk patent på sin lite brukbare "papirklemme". Vaalers papirklemme kom av gode grunner aldri i produksjon, og hans patent fikk utløpe i stillhet. Myten om bindersens norskhet oppsto i mellomkrigstiden, men ble ikke alminnelig kjent før på 1950-tallet - se tidligere utgaver av Aschehougs Konversasjonsleksikon. Feiringen av binders som nasjonalt ikon tok for alvor av i 1988 med stort oppslag i A-magasinet og oppsetting av Mustads kjempebinders utenfor BI i Sandvika, og den kulminerte ved "hundreårsjubileet" i 1999 med Postens pinlige frimerkeutgivelse, som avbildet en binders av "Gem"-typen, og ikke den som var tegnet på patentbrevet. Samme år ble den virkelige bindershistorien avslørt for første gang i en kronikk i Aftenposten, men den fikk ikke nok oppmerksomhet til å hindre at Kunnskapsforlaget i 2005 produserte siste bind av Biografisk Leksikon med feilinformasjon i biografien over Vaaler - en biografi som verket heller burde ha utelatt, siden Vaalers oppfinnelse ikke hadde noen betydning i den materielle verden, bare på det mytiske plan og som nasjonalt styrkemiddel.Jeg anbefaler at Kunnskapsforlaget lager helt nye artikler om binders om dens ikke-oppfinner Vaaler, etter først å ha sett nærmere på hva Wikipedia (norsk og engelsk utgave) skriver om disse emnene. Informasjonen der er etterrettelig og godt underbygget med referanser.Beste hilsenLars Roede
27. april 2009 svarte Petter Henriksen
Tas til forføyning! SNL-artikkelen er revidert. - PH
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.