arbeidernes opplysningsvirksomhet

Arbeidernes opplysningsvirksomhet, den skole- og opplysningsvirksomhet som drives av arbeiderbevegelsens egne organisasjoner. Opplysningsarbeidet har vært drevet på kvelds-, formiddags- eller internatskoler (arbeiderhøyskoler), hvor deltakerne har stipend fra organisasjonene i den tid kurset varer, eller i «daghøyskoler» for spesielle grupper, eller i studieringer, hvor hovedemnene gjerne har vært praktisk organisasjonsarbeid, regnskapsførsel og statistikk, arbeiderbevegelsens historie og teori, samfunnslære og lederopplæring.

To hovedoppfatninger har lenge vært fremherskende innen arbeiderbevegelsen når det gjelder målet for opplysningsarbeidet. Den ene ser det som en oppgave for arbeidernes opplysningsvirksomhet å gi deltagerne høve til å utvikle videre sine spesialinteresser og sin evne til selvstendig og kritisk tenkning. Worker's Educational Association i Storbritannia arbeider etter dette prinsipp, og søker i samarbeid med stat og kommune å skaffe velkvalifiserte forelesere og studieledere, særlig fra universitetene, uten hensyn til om de har noen tilknytning til arbeiderbevegelsen. Det svenske Arbetarnas Bildningsförbund har arbeidet etter lignende retningslinjer, men med den forskjell at samarbeidet med universitetene er mindre utviklet. Den andre retningen går inn for å skolere flest mulig arbeidere i sosialistisk tankegang og gi undervisning på områder av sentral betydning for bevegelsens kamp, alltid ut fra sosialistiske synsmåter. Arbeidernes opplysningsvirksomhet i Tyskland og Østerrike frem til 1933, i Belgia og Frankrike, Labour College-organisasjonen i Storbritannia og Arbeidernes opplysningsforbund i Danmark og Norge har stort sett vært preget av dette syn. De søkte sine lærerkrefter først og fremst innenfor arbeiderbevegelsen, ble finansiert gjennom kontingent, deltageravgifter og bidrag fra organisasjonene og søkte offentlige bidrag bare i den utstrekning det ikke svekket arbeidets klart sosialistiske innstilling. I senere år er fokus rettet mot kompetanseutvikling i forbindelse med kompetansereformen.

Norge fikk ikke sitt Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) før i 1931 på grunn av den politiske splittelsen i norsk arbeiderbevegelse i mellomkrigstiden. I tillegg til arbeidet med å organisere kurser, studiesirkler, utarbeide studieplaner og utdanne studieledere organiserte AOF en utstrakt kulturvirksomhet, som innspilling av arbeiderfilmer, amatørteater, arbeiderreiser og kunstutstillinger. Mye av denne virksomheten var også propagandavirksomhet for økt tilslutning til arbeiderbevegelsen. Før 1940 organiserte AOF lytterforeninger for anskaffelse av radiomottakere. I samarbeid med NRK ble det laget opplysningsprogrammer hvor AOF utgav opplysningshefter til programmene. Etter 1945 har forbundet i tillegg til opplæring av medlemmer og tillitsvalgte i sine medlemsorganisasjoner i større utstrekning organisert opplysningsarbeid om allmenne emner, som språk, formingsfag, kulturformidling, lederopplæring og kurs innen grunnskolens og den videregående skolens område. I de senere årene er kursvirksomheten også mer fokusert på yrkesrettet opplæring, kurs om lese- og skrivevansker, samt kurs innrettet mot bedrifter og næringer. Et eget kompetansesenter er etablert i Sarpsborg, og det er opprettet «daghøyskoler» for ulike sosiale grupper. Kompetansereformen har medført større vekt på kompetansekartlegging og kompetanseutvikling på arbeidsplassene.

De fleste større fagforbund driver dessuten sin egen opplysningsvirksomhet, ledet av egne opplysningssekretærer, men oftest i samarbeid med AOF. Svært mye av kursvirksomheten er i dag konsentrert om egne kurssentra og Folkets Hus. Man har et fast studiesenter ved LOs skole på Sørmarka i Ski, grunnlagt 1939. Her foregår, ved siden av korte kurser og seminarer, den egentlige topputdannelse av faglige tillitsvalgte innen arbeiderbevegelsen. Også Ringsaker folkehøgskole ble grunnlagt i 1939. Opprinnelig var det arbeiderorganisasjonene i Hedmark og Oppland som stod bak skolen, men siden 1966 har den vært eid og drevet av LO.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.