Kompetansereformen, reform for å skape et helhetlig system for voksenopplæring og kompetanseutvikling i arbeids- og samfunnslivet. Bakgrunnen for reformen er at takten i endringene i arbeidsmarkedet og samfunnet for øvrig øker, og stiller stadig større krav til oppdatert og ny kunnskap hos arbeidstakerne for at de skal kunne holde tritt med utviklingen.

Grunnlaget for reformen er stortingsmelding nr. 42 (1997–98) Kompetansereformen. I meldingen ble det bl.a. foreslått å lovfeste individuell rett til utdanningspermisjon og rett til videregående opplæring for voksne som ikke har slik utdanning fra før. Det skal utvikles finansieringsordninger for etter- og videreutdanning i samarbeid med arbeidslivet og opprettes et system for dokumentasjon av voksnes kompetanse som er anerkjent av både arbeidslivet og utdanningssystemet.

Meldingen er fulgt opp med en lang rekke tiltak: lovfestet rett for voksne til å fullføre grunnskolen; rett for voksne født før 1978 til å fullføre videregående opplæring (fagbrev eller generell studiekompetanse) som tilrettelagt opplæring tilpasset den voksnes behov etter realkompetansevurdering. Teknisk fagskole er blitt lovfestet med tanke på å tilføre kompetanse til arbeids- og næringsliv. Kompetanseutviklingsprosjektet (KUP) gir prosjektmidler til å nyskape opplæringstiltak på arbeidsplassen i store og små bedrifter. Universiteter og høyskoler får flere etter- og videreutdanningstilbud og skal legge til rette for flere deltidsstudenter. Studieverksteder og biblioteker som nye arenaer for fleksibel læring er utprøvd av VOX og fylkeskommuner/videregående skoler. Endring i reglene til Statens lånekasse for utdanning gjør det lettere for voksne å få stønad til studier ved siden av arbeid. I et tillegg til arbeidsmiljøloven har arbeidstakere som har vært yrkesaktive i minst tre år, og som har vært ansatt hos samme arbeidsgiver de siste to årene, fått rett til inntil tre års utdanningspermisjon. Ved endring i skatteloven gis skattefritak for deltakelse i utdanning betalt av arbeidsgiver. Gjennom Realkompetanseprosjektet (1999–2002) er det utviklet metoder for å dokumentere realkompetanse for inntak og eventuell avkortet utdanning i videregående opplæring. Ved yrkesprøving har voksne som manglet papirer, fått dokumentert sin kompetanse, f.eks. innvandrere med arbeidserfaring i et yrkesfag. Flere fylkeskommuner har etablert tilbud om komprimert restopplæring for voksne, for eksempel til hjelpepleier og andre yrker, og i de seks allmenne fagene som gir generell studiekompetanse ved inntak til høyskolesystemet, for voksne over 23 år som mangler vitnemål, men har 5 års arbeidspraksis eller 5 års kombinasjon av arbeid og utdanning. Etter endring av lov om universiteter og høyskoler kan søkere over 25 år uten vitnemål eller dokumentert studiekompetanse tas inn etter vurdering av deres realkompetanse for det aktuelle studium. Det arbeides med maler for dokumentasjon av kompetanse fra frivillig arbeid og fritidssysler. Departementet har gjennomgått tilskuddsordningene til studieforbundene, fjernundervisningsinstitusjonene og folkehøyskolene med tanke på behovet for «livslang læring», og har gitt egne støtteordninger for funksjonshemmede. Det er etablert tilskuddsordning for norskopplæring med samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Forum for kompetanseutvikling ledes av utdanningsministeren og har representanter for departementer, utdanningsinstitusjoner og partene i arbeidslivet, og drøfter politiske spørsmål i forbindelse med kompetanseutvikling.

Se også realkompetanse og Norgesuniversitetet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.