kompetansereformen

Artikkelstart

Kompetansereformen var en reform for å skape et helhetlig system for voksenopplæring og kompetanseutvikling i arbeids- og samfunnslivet. Bakgrunnen for reformen var at takten i endringene i arbeidsmarkedet og samfunnet for øvrig økte, og stilte stadig større krav til oppdatert og ny kunnskap hos arbeidstakerne for at de skulle kunne holde tritt med utviklingen.

Grunnlaget for reformen var stortingsmelding nr. 42 (1997–98) Kompetansereformen. I meldingen ble det blant annet foreslått å lovfeste individuell rett til utdanningspermisjon og rett til videregående opplæring for voksne som ikke har slik utdanning fra før. Det skulle utvikles finansieringsordninger for etter- og videreutdanning i samarbeid med arbeidslivet og opprettes et system for dokumentasjon av voksnes kompetanse som var anerkjent av både arbeidslivet og utdanningssystemet.

Meldingen ble fulgt opp med en lang rekke tiltak: lovfestet rett for voksne til å fullføre grunnskolen; rett for voksne født før 1978 til å fullføre videregående opplæring (fagbrev eller generell studiekompetanse) som tilrettelagt opplæring tilpasset den voksnes behov etter realkompetansevurdering. Teknisk fagskole ble lovfestet med tanke på å tilføre kompetanse til arbeids- og næringsliv.

Kompetanseutviklingsprosjektet

Kompetanseutviklingsprosjektet (KUP) ga prosjektmidler til å nyskape opplæringstiltak på arbeidsplassen i store og små bedrifter.

Universiteter og høyskoler fikk flere etter- og videreutdanningstilbud og skal legge til rette for flere deltidsstudenter. Studieverksteder og biblioteker som nye arenaer for fleksibel læring ble utprøvd av VOX og fylkeskommuner/videregående skoler. Endring i reglene til Statens lånekasse for utdanning gjorde det lettere for voksne å få stønad til studier ved siden av arbeid.

I et tillegg til arbeidsmiljøloven fikk arbeidstakere som har vært yrkesaktive i minst tre år, og som hadde vært ansatt hos samme arbeidsgiver de siste to årene, fått rett til inntil tre års utdanningspermisjon. Ved endring i skatteloven ble det gitt skattefritak for deltakelse i utdanning betalt av arbeidsgiver.

Realkompetanseprosjektet

Gjennom Realkompetanseprosjektet (1999–2002) ble det utviklet metoder for å dokumentere realkompetanse for inntak og eventuell avkortet utdanning i videregående opplæring. Ved yrkesprøving har voksne som manglet papirer, fått dokumentert sin kompetanse.

Flere fylkeskommuner etablerte tilbud om komprimert restopplæring for voksne, for eksempel til hjelpepleier og andre yrker, og i de seks allmenne fagene som ga generell studiekompetanse ved inntak til høyskolesystemet, for voksne over 23 år som manglet vitnemål, men har 5 års arbeidspraksis eller 5 års kombinasjon av arbeid og utdanning. Etter endring av lov om universiteter og høyskoler kunne søkere over 25 år uten vitnemål eller dokumentert studiekompetanse tas inn etter vurdering av deres realkompetanse for det aktuelle studium.

Departementet gikk gjennom tilskuddsordningene til studieforbundene, fjernundervisningsinstitusjonene og folkehøyskolene med tanke på behovet for «livslang læring», og har ga egne støtteordninger for funksjonshemmede. Det er etablert tilskuddsordning for norskopplæring med samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg