alligatorsalamander

Artikkelstart

Alligatorsalamander er en amfibieart i ordenen haleamfibier (salamandere) i familien lungeløse salamandere. Dette er en mørk salamander med lyse flekker på ryggen. Den kan bli inntil 18 centimeter lang og lever på land i eikeskoger langs vestkysten av Nord-Amerika. Den er god til å klatre i trær, og både tær og hale er tilpasset et liv i trærne. Eggene blir ofte lagt i trehull, men kan også skjules på bakken. Ungene har direkte utvikling i eggene og klekkes som små utgaver av de voksne.

Faktaboks

Uttale
alligˈatorsalamander
Også kjent som
Aneides lugubris

Beskrivelse

Alligatorsalamanderen er den største av tresalamanderne med en totallengde inntil 18 centimeter. Hodet er stort i forhold til kroppen, og hos hannen bredere og mer trekantet enn hos hunnen. Som andre lungeløse salamandere, har den loddrette furer mellom neseborene og overleppen. Det er mange kjertler langs disse furene, og de fungerer som sanseorganer for duftstoffer. Lunger mangler, så all respirasjon skjer gjennom huden.

Den har store, skarpe tenner som stikker ut over leppene, særlig hos hannen. Langs kroppssidene har den 15–16 ribbeinsfolder. Tærne er forlenget og tåspissene utvidet, noe den drar nytte av når den klatrer i trær. Det samme gjelder halen som er utformet som en gripehale. Kroppen er mørkebrun eller grå, av og til med hvite, gule eller gylne flekker. Buken er kremhvit.

Utbredelse

Arten er utbredt langs vestkysten av Nord-Amerika fra det nordlige California (Humboldt County) til Baja California i Mexico. Den finnes dessuten på flere øyer utenfor kysten av California. En isolert bestand har tilhold ved foten av Sierra Nevada.

Habitat

Alligatorsalamanderen er særlig knyttet til eikeskog, men i sør opptrer den også i skoger av sycamore. Man kan finne den på bakken under løvfall, steiner, stokker og andre objekter. Den klatrer godt og finnes ofte i trehull. Det er bekreftet observasjoner hele 18 meter over bakken. Arten er relativt tolerant for tørke, men mangler i områder der årsnedbøren er lavere enn 25 millimeter.

Status

Arten blir ikke regnet som truet, men enkelte populasjoner har vist tilbakegang de siste 20 år, trolig som følge av ødeleggelse av leveområdene. Den har imidlertid vist seg å kunne overleve i mange urbaniserte områder.

Atferd

Det meste av aktiviteten foregår om natten eller i regnvær. Arten betegnes som aggressiv, og ved hjelp av sine kraftige kjevemuskler kan den påføre smertefulle bitt. Den er også i stand til å produsere en bjeffende lyd.

Føde

Den spiser det meste den kan finne av smådyr i skogbunnen og trærne. Dette kan være meitemark, snegler, tusenbein, skolopendere, termitter, biller og andre insekter. Den kan også spise små salamandere. Byttet fanges med tungen. Arten er i stand til å spise noe større byttedyr enn jevnstore salamanderarter.

Reproduksjon

Under kurtisen stryker hannen haken frem og tilbake over hunnens rygg. På haken har han duftkjertler, og de skarpe tennene kan skrape opp hunnens hud så duftstoffene overføres direkte til hunnens blodomløp.

Eggene legges i hulrom under steiner, i stubber eller i hulrom oppe i trær inntil ni meter over bakken. Hunnen holder vanligvis vakt over de 5–24 eggene som klekkes etter 3–4 måneder. Hannen kan også stundom holde seg i nærheten av reiret. Ungene som kommer ut av eggene, er miniatyrutgaver av de voksne, så arten har ikke noe larvestadium. Et flertall av hunnene legger egg sent på våren eller tidlig om sommeren, og de fleste ungene klekker i august-september. De har da en totallengde på 24–32 millimeter. Det kan tyde på at familiegrupper holder sammen etter klekkingen.

Alligatorsalamanderen blir kjønnsmoden etter tre år, og levealderen er oppgitt til 8–11 år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg