aino

Aino. Mann fra Hokkaido i en attushi, en tradisjonell kappe med broderier. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Aino er et jeger-, sanker- og fiskerfolk som lever på den japanske øya Hokkaido.

Faktaboks

uttale:
ˈaino
etymologi:

aino «mennesker»

også kjent som:

ainu

aynu

Tidligere bebodde aino store deler av det nordlige Japan og de nærliggende områdene Kamtsjatka, Sakhalin, Kurilene, Hokkaido og nordre Honshu. De ble etter harde kamper fordrevet i løpet av det første årtusen evt. I dag lever de bare på Hokkaido, hvor de utgjør en minoritet. De regnes som områdets urbefolkning, men dette anerkjennes ikke av de japanske myndighetene.

Ifølge oppdagelsesreisende lignet aino på europeiske folk av utseende. Mange aino er sterkt oppblandet med mongoler. Det er færre enn 100 igjen av den opprinnelige ainobefolkningen, men definert ut fra subjektiv følelse av tilhørighet talte de omkring 25 000 mennesker i 1984. Språket aino synes å stå helt isolert, og det kan ikke påvises slektskap med andre språkgrupper.

Japanernes overherredømme har ført til en rekke blodige sammenstøt og opprør gjennom historien. Mange aino tok opp japanske skikker og religion, begynte å snakke japansk og utvidet sine jordbruksaktiviteter. Dette brakte ikke den likestillingen de hadde håpet på, og diskriminering og fattigdom hersker den dag i dag. Inntil for få år siden trodde forskere og politikere at aino-kulturen skulle dø ut. I stedet har det skjedd en oppblomstring av kulturen: mange er stolte over å være aino, håndverkstradisjoner tas opp, den gamle bjørnekultusen er igjen fremtredende, og siden 1980-årene har de vært internasjonalt aktive i fora for urbefolkningsgrupper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg