Advokatforskriften er en norsk forskrift som regulerer og angir de nærmere reglene for å drive advokat- og rettshjelpsvirksomhet i Norge. Forskriften er inndelt i fjorten kapitler, og utfyller domstollovens kapittel 11 om advokat- og rettshjelpsvirksomhet.
Forskriften regulerer blant annet organiseringen av advokatvirksomhet og de nærmere vilkårene for utstedelse av advokatbevilling. I kapittel 2 er det bestemmelser om lovbestemt sikkerhetsstillelse for utøvelsen av advokatyrket. Når forskriften stiller krav om sikkerhetsstillelse, innebærer det at advokaten må stille sikkerhet for det ansvar hen kan pådra seg i forbindelse med utøvelsen av yrket.
Kapittel 3 henger nøye sammen med kapittel 2 og handler om hvordan betrodde midler skal behandles. Betrodde midler, eller klientmidler som det også kalles, er alt advokaten mottar til oppbevaring eller forvaltning på vegne av sin klient. Dette kan være penger, verdipapirer eller andre formuesgoder.
Kapittel 4 inneholder regler om Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, og kapittel 5 handler om Disiplinærnemnden for advokater. I kapittel 6 er det regler om Advokatbevillingsnemnden. I kapittel 8 står reglene om advokatbevilling og om møterett for Høyesterett.
Forskriften angir også de nærmere reglene for utenlandske advokaters rett til å få norsk advokatbevilling (kapittel 9) og til å utøve virksomhet i Norge på grunnlag av advokatbevilling i sine hjemland (kapittel 10). Reglene er forskjellige for advokater fra EU/EØS og utenfor EU/EØS.
I tillegg inneholder forskriften regler for god advokatskikk (RGA) inntatt i kapittel 12. Dette er de etiske reglene som alle landets praktiserende advokater er bundet av, og brudd på reglene kan føre til disiplinærreaksjoner.
Da advokatforskriften kom i 1996, var den den første samlende forskrift om advokat- og annen rettshjelpsvirksomhet i Norge. Tidligere var dette regulert av flere forskrifter som ble opphevet samtidig som advokatforskriften trådte i kraft. En av disse eldre forskriftene var forskrift om forbud for statstjenestemenn mot å drive advokatvirksomhet, som ble gitt allerede i 1927 i forbindelse med ikrafttredelsen av domstolloven og tvistemålsloven.
Forskriften er senere blitt endre flere ganger.
Den 12. mai 2022 ble advokatloven vedtatt, men den er ennå (juli 2024) ikke trådt i kraft. Loven vil endre dagens disiplinær- og tilsynssystem. I forbindelse med vedtagelsen av loven sendte Justis- og beredskapsdepartementet i september 2023 forslag til ny advokatforskrift ut på høring. En ny forskrift vil da erstatte gjeldende forskrift. I høringsnotatet foreslås det, blant annet, nye regler om organisering av forsikringsadvokater, regler om prosedyrekravet som vilkår for advokatbevilling, krav til etterutdanning for alle praktiserende advokater, regler om overtredelsesgebyr, behandling av klientmidler samt godkjenning av juridisk utdanning og advokatbevilling fra utlandet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.