Tvistemålsloven var en norsk lov som regulerte behandlingen av de fleste sivile saker for domstolene. Loven ble opphevet da tvisteloven ble vedtatt 17. juni 2005, men fortsatte å gjelde ut 2007, da tvisteloven ikke trådte i kraft før 1. januar 2008.
Faktaboks
- Fullt navn
- Lov om rettergangsmåten for tvistemål
- Kortnavn
- tvistemålsloven
- Forkortelse
- tvml
- Trådt i kraft
- 01.07.1927
- Lovdata-ID
- NLO/lov/1915-08-13-6
Tvistemålsloven inneholdt bestemmelser om blant annet domstolene, verneting, hvordan man anlegger sak for domstolene, saksbehandlingen, gjennomføringen av en hovedforhandling og om anke. Innholdet i mange av disse bestemmelsene er videreført i tvisteloven.
Bakgrunnen for loven var et omfattende reformarbeid når det gjaldt lovgivningen om prosesser for domstolene. Tvistemålsloven må derfor sees i sammenheng med domstolloven, den første arbeidstvistloven og tvangsfullbyrdelsesloven, som alle ble vedtatt i august 1915 samtidig med tvistemålsloven. Til sammen tok disse lovene sikte på å avgjøre alle typer saker unntatt straffesaker. Grunnen til at det tok 12 år fra tvistemålsloven ble vedtatt i 1915 til den trådte i kraft i 1927, var at det tok tid å koordinere alle disse lovene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.