tvistemålsloven

Tvistemålsloven var en norsk lov som regulerte behandlingen av de fleste sivile saker for domstolene. Loven ble opphevet da tvisteloven ble vedtatt 17. juni 2005, men fortsatte å gjelde ut 2007, da tvisteloven ikke trådte i kraft før 1. januar 2008.

Tvistemålsloven inneholdt bestemmelser om blant annet domstolene, verneting, hvordan man anlegger sak for domstolene, saksbehandlingen, gjennomføringen av en hovedforhandling og om anke. Innholdet i mange av disse bestemmelsene er videreført i tvisteloven.

Bakgrunnen for loven var et omfattende reformarbeid når det gjaldt lovgivningen om prosesser for domstolene. Tvistemålsloven må derfor sees i sammenheng med domstolloven, den første arbeidstvistloven og tvangsfullbyrdelsesloven, som alle ble vedtatt i august 1915 samtidig med tvistemålsloven. Til sammen tok disse lovene sikte på å avgjøre alle typer saker unntatt straffesaker. Grunnen til at det tok 12 år fra tvistemålsloven ble vedtatt i 1915 til den trådte i kraft i 1927, var at det tok tid å koordinere alle disse lovene.