Vilhelm 1 – tysk keiser 1871-1888

Vilhelm 1, konge 1861, keiser 1871, annen sønn av kong Fredrik Vilhelm 3. Han var i første rekke militær, og i 1840-årene kjent som reaksjonær. I 1848 oppfordret han broren, Fredrik Vilhelm 4, til å slå revolusjonen ned med makt, og han var så forhatt av de liberale at han i noen måneder måtte ta opphold i Storbritannia. I 1850-årene var han imidlertid en motstander av den reaksjonære «kamarilja» ved hoffet, som han mente ikke førte noen energisk prøyssisk stormaktspolitikk, først og fremst overfor Østerrike. Vilhelm ble regent for den alvorlig psykisk syke broren 1857 og konge 1861. Han slo inn på en mer liberal kurs, men ville ikke svekke kongemakten, og hans hovedinteresse var å styrke hæren. Militærbudsjettet og forslaget om ny hærordning møtte motstand hos det liberale flertall i landdagen, og Vilhelm tenkte på å abdisere. Han utnevnte Bismarck til statsminister 1862, og siden måtte Vilhelm overlate politikken til ham. Vilhelm var ofte irritert over Bismarck, og hans prøyssiske konservatisme kolliderte med Bismarcks «realpolitikk». Som prøysser mislikte han tittelen «tysk keiser» og den tyske riksforfatning. Han var motstander av Bismarcks kamp mot den katolske kirke i 1870-årene, av støtten til republikken i Frankrike og alliansen med Østerrike 1879.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.