Voksenopplæringen i Forsvaret

En forløper til den senere Vokseopplæringen i Forsvaret ble opprettet i Storbritannia allerede i 1940, da regjeringen tok initiativ til sivil opplæring av norske soldater der, i første omgang i engelsk språk. Her ble ordningen Aktuell kunnskap for alt forsvar (AKAF) etablert etter modell av det britiske Army Bureau of Current Affairs, der et mål – ut over utdanning – også var å styrke soldatenes moral og motivasjon.

Tenkingen omkring sivil utdanning innenfor Forsvaret ble videreført etter krigen, som en del av samfunnsbyggingen og gjenreisningen, etter hvert som større ungdomskull ble kalt inn til militær tjeneste. I 1947 ble Forsvarets undervisnings- og velferdskorps (FUKV) opprettet, men egen sjef for undervisningsdelen. Den sivile opplæringen besto av almenndannende fag så vel som yrkesfag.

Med utvidet førstegangstjeneste tidlig på 1950-tallet kom krav om bedre og bredere tilbud om sivil utdanning under tjenesten. Dette var begrunnet i at lovpålagt førstegangstjenesten innebar et tvunget avbrudd fra den enkeltes utdanningsløp eller yrkeskarriere, og at dette skulle kompenseres av Forsvaret. Som følge av dette ble Sivilopplæringen i Forsvaret etablert i 1955. Denne ble fra 1976 videreført under navnet Voksenopplæringen i Forsvaret.

Voksenopplæringen besto til 2005. Den ble da endret i tråd med den omfattende omstillingen – og personellreduksjonen – som allerede hadde pågått i Forsvaret siden midten av 1990-tallet.

Voksenopplæringen hadde ulike tilknytningsformer til Forsvarets ledelse, lengst gjennom Forsvarets overkommando (FO). I hovedsak var det en sentral ledelse og et sekretariat, og utøvende deler ledet av en undervisningsinspektør i hver av de tre forsvarsgrenene; Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret (til 1996). Ved større tjenestesteder var det lokale undervisningsledere; ved mindre tjenestesteder fantes undervisningsoffiserer. I 1987 ble undervisningsinspektørene gjort til voksenopplæringssjefer; undervisningslederne ble rektorer. Faglærere var tilsatt på heltid; forsterket av timelærere. Også vernepliktige undervisningsassistenter inngikk i strukturen.

Etter at Forsvarets overkommando ble nedlagt i 2003 ble Voksenopplæringen organisert som en prosess under Forsvarets forvaltnings- og servicesenter; deretter (fra 2005) under Forsvarets skolesenter. Fra 2006 ble VO etterfulgt av Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter (Fokus), som ble lagt under Forsvarets høgskole. Fokus ble overført til Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) i 2017, for så å bli nedlagt. Deler av tilbudet er videreført gjennom sivile karrieresentre, som Midt-Troms karrieresenter på Bardufoss, samt gjennom en opprettholdt stipendieordning for vernepliktige mannskaper.

Voksenopplæringen omfattet både fjernundervisning, skole- og kursvirksomhet, samfunnsorientering og yrkes- og studieveiledning for vernepliktige og sivil etterutdanning for sivile og befal. En del av undervisningen for de vernepliktige ble gjennomført i den daglige tjeneste, mens hovedtyngden av skole- og kursvirksomheten foregikk på fritiden. Etter hvert som personellstrukturen endret seg, gikk tilbudene også til grenadererer og vervede, så vel som til lærlinger. I noen grad omfattet tilbudet også nær familie til tilsatte, og i begrenset omfang sivile i lokalsamfunnet. VO delte også ut stipendier til vervede.

Kurstilbudet var omfattende, og inkluderte både fritids- og yrkesrettede emner, med en klar overvekt av elever på yrkesfaglige kurs.

Den tidligere Forsvarets fjernundervisning, inklusive det gamle Forsvarets brevskole, ble innlemmet i VO. Både brevkurs og fysiske tilbud ble i stor utstrekning tilbudt i samarbeid med sivile institutsjoner – opp til høgskole-/universitetsnivå.

• Forsvaret