Toril Swan

Etter å ha budd, studert og arbeidd i USA i fleire år mellom 1963 og 1975, vende Swan attende til Noreg.

Ho var fødd på Nesna, voks opp der og i Drøbak og flytta meir eller mindre fast til USA i gymnastida. Såleis kom USA til å bli hennar andre fedreland. Interessa for dette store, mangslungne og motsetnadsfulle landet bevarte ho livet ut. Ho heldt seg svært godt orientert og var alltid oppdatert om den politiske utviklinga i landet.

Heime i Noreg etter desse USA-åra skreiv ho hovudfagsavhandling i engelsk språkvitskap på Universitetet i Oslo med tittelen «Hedged performances in American political and legal discourse» i 1978.

Etter avslutta cand.philol.-eksamen kom Swan til å arbeide i ulike stillingar og på ulike universitet fram til ho gjekk av for aldersgrensa. Storparten av arbeidslivet sitt hadde ho likevel i Tromsø. Ho blei dr.philos. i 1987 på ei avhandling om «Sentence adverbials in English: A synchronic and diacronic investigation».

Adverbialekspertisen ho utvikla gjennom doktogradsarbeidet sitt, førte ho vidare i mange seinare arbeid. Ho publiserte også om norske adverbial, og ho skreiv både på engelsk og norsk. Til anglist å vere har ho publisert mykje på norsk språk, også om norsk språk. Doktoravhandlinga hennar har blitt mykje brukt i seinare adverbialforsking, også fordi ho kombinerer grammatisk innsikt med retorisk og litterær analyse, som i ein artikkel fra 1999: «A feast of senses: Rhetorical devices in the prose of Salman Rushdie with special reference to methaphors and adverbs».

Disiplinane og emna ho forska innanfor, spente altså mykje vidare enn til grammatikk og grammatisk analyse. Samla viser den vitskaplege produksjonen hennar tydeleg at ho kombinerte rolla som fagekspert med ei fagleg generalistrolle på ein imponerande måte.

I korte trekk kan ho karakteriserast som grammatiker, historisk lingvist (ho skreiv om gammalengelsk og middelengelsk), sosiolingvist, kognitivist, metaforforskar, avisspråkforskar. Som sosiolingvist var ho særleg opptatt av forholdet mellom språk og kjønn. På dette feltet er publikasjonsliste hennar omfattande, også om norske forhold.

Swan blei professor i 1990. Ho var vald dekan i Tromsø mellom 1996 og 2002 og hadde også ein periode som tilsett dekan ved Universitetet i Stavanger 2003–2004. Ho hadde fleire gjesteforskaropphald i utlandet, mellom anna på Universitetet i Zürich, Universität Wien og University of Western Australia i tillegg til regelmessige opphald i Oxford.

Swan levde ikkje opp til nokon professor-tanke-stereotypi, altså ideen om at forskarar berre har ei interesse, nemleg forsking.

Ho var ein høgt verdsett lærar, samstundes som ho var ein original lærar, original på den måten at jamvel om ho underviste i dei emna studieplanane kravde, lagde ho sine eigne kurs som aldri var kopi av lærebøker. Det studentane kunne lese i lærebøker, trong ikke ho forelese over, meinte ho.

Ho levde heller ikke opp til myten om at at det er eit uoverstigeleg gap mellom forsking og byråkrati og mellom forskarar og byråkratar. Ho tok på seg ei rekkje administrative, universitets- og forskingspolitiske verv nasjonalt og internasjonalt. Swan blei tilsett på Universitetet i Tromsø i det som kan kallast for pionertida på universitetet. Da måtte mange universitetspolitiske og -administrative oppgåver fordelast på relativt få vitskapleg tilsette, i tillegg til dei administrativt tilsette. Slik fekk mange nytilsette tidleg prøve seg på slikt arbeid. Det var lærerikt, og mange, også Swan, utvikla seg som gode administratorar og leiarar.

Toil Swan var medlem av Det norske Videnskaps-Akademi.

• språkvitskap