Toril Bjorg

Toril Bjorg vokste opp i et kreativt miljø. I perioden fra 1964 til 1968 studerte hun ved metallinjen på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Bjorg ble snart lagt merke til, og i 1968 deltok hun sammen med flere av skolens studenter på en utstilling i Tsjekkoslovakia. Hennes utstilte halssmykke var forankret i tidens interesse for etnisk design. Det er konstruert over en bred halsring i sølv med åpning bak og hengende gjennombrutte, halvsirkelformer foran.

Rett etter Toril Bjorg var ferdig med diplomoppgaven i 1968 etablerte hun eget verksted. Det samme året vant hun fjerdepremie med et salt- og peppersett i Dansk Gullsmedforbunds internasjonale konkurranse. Fire år senere ble hun tildelt førstepremie i forbundets konkurranse med en ring med fire utskiftbare dekorer under temaet «Smykker til en ung». Juryen skrev at det var en «Enkel, funksjonell og tilsynelatende holdbar løsning av en variasjonsring«. I 1972 fikk Bjorg delt førstepremie i Norges Gullsmedforbunds konkurranse med fire hårsmykkker. Felles for sistnevnte premierte arbeider er det tydelige grafiske tilsnittet.

Oppmerksomheten fra konkurransene førte følgelig til økt interesse, og i 1972 ble Toril Bjorg headhuntet som designer til gullsmedfirmaet David-Andersen. Fordi hun var nybakt mor var hun i tvil om skulle takke ja til tilbudet. Etter flere forhandlingsrunder med firmaet fikk Bjorg til en løsning der hun arbeidet både på David-Andersens verksted i Oslo og hjemmefra.

Hos David-Andersen jobbet Toril Bjorg i fellesskap med flere av landets dyktigste gullsmeddesignere. Firmaet ble etablert i 1876, og hadde på 1960-tallet i stor grad basert seg på produksjon av serieproduserte smykker, med utgangspunkt i rasjonell håndverksproduksjon. Bjorg formga anvendelige smykker som passet like godt til fest som til hverdagsbruk. Smykkene i sølv og emalje slo an og ble storselgere, nasjonalt som internasjonalt, og særlig i USA.

På tross av den kommersielle suksessen for David-Andersen ønsket Toril Bjorg å gå videre med å utvikle egne arbeider. I 1979 valgte hun å slutte i firmaet og startet eget verksted i atelierfellesskapet på Frysja i Oslo. Der utførte hun sammen med glasskunstneren Ulla-Mari Brantenberg arbeider i sølv og glass. På utstillingen «Norsk Kunsthåndverk 1980» utstilte de parfymeflakonger i glass, sølv og fjær og en øse i sølv og glass. Materialsammensetningene var en tidstypisk reaksjon på tradisjonell brukskunst der formen gjerne var underlagt funksjonen.

Toril Bjorg har arbeidet med rimeligere materialer for å kombinere med sølvet. Det har ført til nærmest kunstpolitiske smykker, som i arbeidene der pengesedler og mynter utgjør en del av det estetiske uttrykket. Bjorg har også laget en serie halssmykker med glasskår hun funnet i fjæra. Disse er med naturlig slepne kanter som resultat av årtier i vannet. Smykkene setter indirekte spørsmål ved gullsmedkunstens eksklusivitet, da glasskårene innehar en minst like viktig posisjon som det kostbare sølvet. Samtidig er de et uttrykk for Bjorgs frustrasjon over trange kår for kunstnere og aggresjon over det etablerte.

I tiden omkring 1980 begynte Toril Bjorg å «strikke» smykker i sølvtråd. I anledning utstillingen på Kunstnerforbundet i 1985 uttalte Bjorg at hun var opptatt av å videreføre kjærlighet og respekt for det håndlagde og at målet var å få det gamle teknikken og det nye uttrykket til å smelte sammen til et resultat som virket selvfølgelig og uanstrengt.

Toril Bjorgs smykker i spiral-, flette- og strikketeknikker er like mye å oppfatte som selvstendige kunstobjekter som smykker. I utviklingen av hvert enkelt arbeid bruker hun sin egen kropp som modell. De blir til ut fra praktiske utprøvinger og geometriske konstruksjoner. Hennes hals- og armsmykker er utført med sirkelen som akse der smykket vokser ut fra. Minst like viktig som sølvtrådens materialitet er mellomromsformene som skaper et dynamisk uttrykk. I flere arbeider blir deler av sølvet oksidert mørkt som kontrast til det blanke, rene sølvet. På 2000-tallet har Bjorg utført en rekke halssmykker utformet som høye renessanserager.

Hun har hatt flere offentlige oppdrag, som utformingen av rektorkjede til Norges musikkhøgskole, design av emblem for Norges Juristforbund, samt en punktutsmykning for Justisbygget i Lillestrøm.

Toril Bjorg har helt siden første separatutstillingen på Galleri 12B i Fredrikstad (1972) hatt en rekke nasjonale og internasjonale separatutstillinger. Av særlig betydning er de seks separatutstillingene i Kunstnerforbundet i Oslo, samt Electrum Gallery i London i 1993.

Arbeidene hennes er innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet, Permanenten og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Blant utenlandske museer kan Röhsska Konstslöjdmuseum i Göteborg og The Royal Museum of Scotland nevnes.

• Toril Bjorg i Norsk kunstnerleksikon

• Hjemmesida til Toril Bjorg

• Linder, Mats (2023). Norske smykker. Papiret Forlag
• Opstad, Jan-Lauritz (1983). Ny norsk gullsmedkunst. C. Huitfeldt Forlag