Tore Linné Eriksen, norsk historiker, utviklingsforsker og faglitterær forfatter, har særlig vært opptatt av afrikansk historie, globalhistorie og utviklingslandenes posisjon i verdensøkonomien.

Eriksen er utdannet som cand.philol. ved Universitetet i Trondheim 1974. Han jobbet i perioden 1981–97 som forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, var fra 1997 førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og fra 2007 professor samme sted (nå: Høgskolen i Oslo og Akershus).

Blant Eriksens fagbøker er Underutvikling (1974), The Political Economy of Namibia (1985), Den vanskelige bistanden (1987), Nelson Mandela: et liv i kamp mot rasisme og undertrykking (2002), Det første folkemordet i det tjuende århundret: Namibia 1903–1908 (2007) og Globalhistorie 1750–1900: en sammenvevd og delt verden (2010).

Han fikk Brageprisen for lærebøkene Norge og verden fra 1850 til 1940 og Norge og verden etter 1940 (1993). I 2007 var han medforfatter i et nytt historieverk for den videregående skolen, Tidslinjer.

For boka om Nelson Mandela (2002) mottok han dessuten Kulturrådets pris for beste fagbok for barn og ungdom. I 2008 ble han tildelt Høgskolen i Oslos formidlingspris, og i 2010 ble han tildelt Historisk Tidsskrift-prisen av Den norske historiske forening for artikkelen «Folkemord i et komparativt koloniperspektiv: et riss av en fagdebatt».

Tore Linné Eriksen har også hatt en rekke politiske verv, blant annet i Fellesrådet for Afrika, Nei til EU, Attac, Utviklingsfondet, Handelskampanjen og Sosialistisk Venstreparti. I 2011 meldte han seg ut av SV etter å ha vært medlem helt siden oppstarten i 1961.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.