Tore Linné Eriksen

Tore Linné Eriksen er en norsk historiker, utviklingsforsker og faglitterær forfatter. Han har særlig vært opptatt av afrikansk historie, globalhistorie og utviklingslandenes posisjon i verdensøkonomien.

Eriksen er utdannet som cand.philol. ved Universitetet i Trondheim i 1974. Han jobbet i perioden 1981–1997 som forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, var fra 1997 førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og fra 2007 til 2014 professor samme sted (nå: OsloMet – storbyuniversitetet).

Blant Eriksens fagbøker er:

• Underutvikling (1974)
• The Political Economy of Namibia (1985)
• Den vanskelige bistanden (1987)
• Nelson Mandela: et liv i kamp mot rasisme og undertrykking (2002)
• Det første folkemordet i det tjuende århundret: Namibia 1903–1908 (2007)
• Globalhistorie 1750–1900: en sammenvevd og delt verden (2010)
• Sør-Afrikas historie. Førkoloniale samfunn apartheid og frigjøring (2016)
• Afrika. Fra de første mennesker til i dag (2019)

Han fikk Brageprisen for lærebøkene Norge og verden fra 1850 til 1940 og Norge og verden etter 1940 (1993). I 2007 var han medforfatter i et nytt historieverk for den videregående skolen, Tidslinjer.

For boka om Nelson Mandela (2002) mottok han dessuten Kulturrådets pris for beste fagbok for barn og ungdom. I 2008 ble han tildelt Høgskolen i Oslos formidlingspris, og i 2010 ble han tildelt Historisk Tidsskrift-prisen av Den norske historiske forening for artikkelen «Folkemord i et komparativt koloniperspektiv: et riss av en fagdebatt».

Tore Linné Eriksen har også hatt en rekke politiske verv, blant annet i Fellesrådet for Afrika, Nei til EU, Attac, Utviklingsfondet, Handelskampanjen og Sosialistisk Venstreparti. I 2011 meldte han seg ut av SV etter å ha vært medlem helt siden oppstarten i 1961.