Tore Linné Eriksen er en norsk historiker, utviklingsforsker og faglitterær forfatter. Han har særlig vært opptatt av afrikansk historie, globalhistorie og utviklingslandenes posisjon i verdensøkonomien.

Eriksen er utdannet som cand.philol. ved Universitetet i Trondheim i 1974. Han jobbet i perioden 1981–97 som forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, var fra 1997 førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og fra 2007 til 2014 professor samme sted (nå: OsloMet-Storbyuniversitet). 

Blant Eriksens fagbøker er Underutvikling (1974), The Political Economy of Namibia (1985), Den vanskelige bistanden (1987), Nelson Mandela: et liv i kamp mot rasisme og undertrykking (2002), Det første folkemordet i det tjuende århundret: Namibia 1903–1908 (2007) , Globalhistorie 1750–1900: en sammenvevd og delt verden (2010) og  Sør-Afrikas historie. Førkoloniale samfunn apartheid og frigjøring (2016).

Han fikk Brageprisen for lærebøkene Norge og verden fra 1850 til 1940 og Norge og verden etter 1940 (1993). I 2007 var han medforfatter i et nytt historieverk for den videregående skolen, Tidslinjer.

For boka om Nelson Mandela (2002) mottok han dessuten Kulturrådets pris for beste fagbok for barn og ungdom. I 2008 ble han tildelt Høgskolen i Oslos formidlingspris, og i 2010 ble han tildelt Historisk Tidsskrift-prisen av Den norske historiske forening for artikkelen «Folkemord i et komparativt koloniperspektiv: et riss av en fagdebatt».

Tore Linné Eriksen har også hatt en rekke politiske verv, blant annet i Fellesrådet for Afrika, Nei til EU, Attac, Utviklingsfondet, Handelskampanjen og Sosialistisk Venstreparti. I 2011 meldte han seg ut av SV etter å ha vært medlem helt siden oppstarten i 1961.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.