Thomas Bugge

Bugge tok teologisk embetseksamen 1759, men interesserte seg sterkt for matematiske studier. Kort tid etter eksamen ble han ansatt ved København universitets observatorium.

Fra 1762 ble han engasjert ved den nylig igangsatte oppmålingen av Danmark. I 1768 ble Bugge utnevnt til overlandmåler med tittelen kammerråd, og foretok i denne stillingen den grunnleggende trianguleringen av Sjælland.

I 1777 overtok han en stilling som professor i astronomi. I forbindelse med en påtenkt opprustning og modernisering av observatoriet, foretok han samme år en studiereise til observatorier i Tyskland, Frankrike og England. Etter Bugges forslag ble det i de følgende år opprettet observatorier i Norge, Island, Grønland og Tranquebar. Bugge var den første som beregnet en almanakk spesielt for Norge. For årene 1804–1814 beregnet han almanakker for Christianias og Trondheims polhøyder, men almanakkene ble inntil 1814 trykt i København.

Håpet om på nytt å føre dansk astronomi opp til den anseelse den hadde hatt på Tycho Brahes og Ole Rømers tid, lot seg imidlertid ikke realisere. Noe av grunnen var at Bugge etter hvert ble opptatt med store kartleggingsoppgaver og et mangfold av tidkrevende verv.

I årene 1765 til 1772 fungerte Bugge som arveprins Frederiks lærer i matematikk.

I 1782 ble Bugge lektor i matematikk ved Søetaten, og underviste der blant annet i «vandbygningskunst». I 1798 og 1799 var han dansk utsending til en konferanse i Paris om metersystemet. Fra disse reisene publiserte han i 1800 en interessant reisebeskrivelse.

Han hadde på begynnelsen av 1800-tallet fått en rekke offentlige verv – medlem av Brolegningskommissionen og kommisjonene for brannvesenet og havnevesenet i København, og president i Landhusholdningsselskabet. Fra 1801 til sin død var han sekretær i Videnskabernes Selskab. I tre perioder mellom 1789 og 1811 var han også rektor ved Københavns universitet. Det ble ofte trukket veksler på hans brede kunnskaper i realfagene i ulike offentlige utredninger. Han ble i 1784 utnevnt til justisråd og i 1810 til etatsråd.

Av trykte arbeider må særlig Bugges lærebok De første Grunde til den rene eller abstrakte Mathematik (1814) i tre bind nevnes, hvorav siste bind omhandler landmåling. Hans metoder for oppmåling og kartlegging ble lagt til grunn for den fullstendige økonomiske kartleggingen av landet på 1800-tallet, og for eiendomsmåling og jordskifte. Han brevvekslet med ledende vitenskapsmenn over hele Europa, og etterlot seg en brevsamling som fyller åtte bind.

Under den engelske flåtens bombardement av København i 1807 ble Bugges hus stukket i brann. To tredeler av hans private boksamling på 15 000 bind og en del av hans matematiske og fysiske instrumenter gikk tapt, mens Bugge selv greide å redde originaltegninger til kartene med journaler og beregninger.

• geodesi
• astronomi