Tâhâ Husayn

Faktaboks

Tâhâ Husayn

Ṭāhā Ḥusayn, Taha Husain (Husein, Hussayn, Hussain, Hussein)

Uttale
husˈayn, [ˈᵵaːhaː ħuˈsayn]
Født
15. november 1889, Maghagha (Egypt)
Død
28. oktober 1973, Kairo (Egypt)

Artikkelstart

Tâhâ Husayn var en egyptisk forfatter og kulturpersonlighet. Husayn var en uredd vitenskapsmann og talsmann for egyptisk kultur mellom den arabiske verden og Europa. Som forfatter skrev han sosialt engasjerte verk og en rekke selvbiografiske bøker. Den mest berømte av disse er vel roman-selvbiografien al-Ayyām.

Oppvekst og utdannelse

Taha Husayn vokste opp i en fattig familie, og han mistet synet som toåring. Likevel klarte han å oppnå høyere utdannelse i Egypt, først ved det tradisjonelle religiøse Azhar-universitet, deretter ved det nygrunnlagde sekulære Kairo-universitet (Giza), der han studerte blant andre hos den berømte italienske «orientviteren» Carlo Alfonso Nallino.

Sin første doktorgradsavhandling (1914) skrev Taha Husayn om den klassisk-arabiske dikteren Abu l-‘Ala’ al-Ma‘arri som var en viktig identifikasjonsfigur for ham, siden al-Ma‘arri var blind og en stor religionsskeptiker, som han selv. Deretter fikk han stipend og dro til Frankrike for å studere ved det gamle, prestisjetunge Sorbonne-universitetet. Den andre doktorgradsavhandlingen, skrevet på fransk (1919), dreide seg om den arabiske historikeren og «verdens første sosiolog», Ibn Khaldun.

Under oppholdet i Paris ble Taha Husayn også kjent med den franske Suzanne Bresseau som kom til å spille en stor rolle i den blinde egypterens liv i det at hun «gjorde ham seende» og ble hans kone.

Vitenskap

Husayn var en uredd vitenskapsmann og talsmann for egyptisk kultur mellom den arabiske verden og Europa. Han var til og med av den oppfatning at Egypt snarere tilhørte en omfattende middelhavskultur enn at det var et «orientalsk» land. Han hadde viktige stillinger i egyptisk kultur- og universitetsliv og var undervisningsminister i 1950–1952.

Forfatter

Som forfatter skrev han sosialt engasjerte verk og en rekke selvbiografiske bøker. Den mest berømte av disse er vel roman-autobiografien al-Ayyām (tre bind: 1929, 1940, 1972). I det første bindet (norsk: Dagene som var) skildrer han barndommen til «vår unge gutt», som han kaller tekstens hovedperson, og dens oppvekst på landet under vanskelige forhold. Boken «Om den førislamske poesien» (Fī l-shiʿr al-jāhilī, 1926) skapte en stor skandale og ble forbudt i en periode, og Husayn beskyldt for å forsvare heretiske teser i den.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dagene som var: En egyptisk barndom (= al-Ayyām I), overs. av Einar Berg, 1973, 2010.
  • Pierre Cachia, Taha Husayn: His Place in the Egyptian Literary Renaissance, London 1956.
  • Fadwa Malti-Douglas, Blindness and Autobiography: Al-Ayyām of Ṭāhā Ḥusayn, Princeton NJ 1988.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg