Sumaya Jirde Ali

Faren til Sumaya Jirde Ali kom til Norge som flyktning fra Somalia i 2003, og to år etter ble familien gjenforent i Bodø. Moren jobber i barnehage og har vært engasjert i lokalpolitikken, mens faren er fagforeningsmann i buss- og taxibransjen.

Hun har vært redaksjonsmedlem i Voks, «et litterært tidsskrift med minoritetsbakgrunn», og spaltist i Morgenbladet og Klassekampen, og fra mai 2021 til mars 2023 var hun redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett.

I takt med den økte synligheten i offentligheten tiltok også netthetsen mot Ali, via e-post, kommentarfelt, sosiale medier og nettsteder. Det ble spredd falske nyheter om henne, og sjikanen økte etter at hun høsten 2017 debatterte med daværende innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug på NRKs Debatten.

Da hun vant Natt&Dag-prisen Årets stemme i 2018, sa en person i salen «Fuck Listhaug!». Ali stemte i fra scenen: «Ja, fuck Listhaug!». Dette utbruddet ble blant annet fulgt opp av det høyrevridde nettstedet Resett, som etter prisutdelingen publiserte rundt 100 negative saker om henne. Hetsen bidro sterkt til at hun ble sykemeldt i 2019.

Mot slutten av 2022 anmeldte Ali komikeren Atle Antonsen for rasistiske ytringer og truende oppførsel på et utested i Oslo. Det ble en stor nyhetssak, og Antonsen beklaget offentlig sin oppførsel. Saken ble til slutt henlagt av Riksadvokaten.

Ali debuterte på trykk med et Aftenposten-innlegg i 2016, om manglende mangfold i norske medier og offentligheten.

I 2017 ga hun ut sin første diktsamling, Kvinner som hater menn, og året etter kom pamfletten Ikkje ver redd sånne som meg (2018), hvor hun gir sin versjon av oppvekst og ungt voksenliv i Norge. Denne ble fulgt opp av diktsamlingene Melanin hvitere enn blekemiddel (2018) og Når jeg ser havet, slokner lyset (2021). Sistnevnte er grunnlaget for Alis debut som dramatiker på Den Nationale Scene, med tittelen Havet tar det det ikke gir (2022). Stykket handler om Samira, som har flyktet til Europa over Middelhavet.

Høsten 2023 kom sakprosaboken Et liv i redningsvest: Dagboksopptegnelser om norsk rasisme, der hun gir en kronologisk fremstilling av sine personlige erfaringer med rasisme fra barndommen og frem til i dag, og viser tydelig hvilken skadelig effekt dette har på et menneske. Boken er organisert som notater skrevet fra en sykehusseng og henvender seg til et yngre jeg i form av pronomenet «du».

I 2017 ble Sumaya Jirde Ali kåret til «Årets Bodøværing» av lokalavisen Bodø Nu. Hun har mottatt Osloprisen Årets stemme, Zola-prisen, Ord i grenseland-prisen og Den norske Forfatterforenings ytringsfrihetspris, der sistnevnte jury kalte henne «en av de viktigste stemmene i sin generasjon». I 2021 mottok hun Amalie Skram-prisen.

• Kvinner som hater menn (dikt, Frekk Forlag, 2017)
• Melanin hvitere enn blekemiddel (dikt, Aschehoug, 2018)
• Ikkje ver redd sånne som meg (pamflett, Samlaget, 2018)
• Når jeg ser havet, slokner lysest (dikt, Aschehoug, 2021)
• Et liv i redningsvest: Dagboksopptegnelser om norsk rasisme (memoarer, Cappelen Damm, 2023)

• debatt
• massemedier
• sosiale medier