Musikkstrømmetjenester

En rekke aktører tilbyr strømming av musikk til smarttelefoner.

Av /AP.

Strømmetjenester er tjenester som overfører medieinnhold over internett. «Å strømme» for eksempel film, bøker, video eller musikk, er det å overføre data digitalt i sanntid eller uten at brukeren trenger å laste ned innholdet. Gjennom internettapplikasjoner som kan brukes på både stasjonære og mobile medieenheter, for eksempel TV, nettbrett, smarttelefon, datamaskin og airplay-spillere, gjøres innhold tilgjengelig fleksibelt og fritt etter brukernes preferanser, såkalt on-demand.

Ved strømming blir innholdet lagret som digitale filer i store datasentre som består av sammenkoblede nettservere, gjerne kalt en sky eller nettsky. Fra denne nettskyen hentes filene ut som små «pakker» som kan åpnes via tjenestene, oftest kraftig komprimert for å bruke minst mulig internettbåndbredde i overføringen. Strømmeteknologien gjør det dermed mulig å lagre store filer og innholdsarkiver som så tilbys publikum.

Utviklingen av strømmetjenester henger sammen med populariseringen av internett fra slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Med bedre båndbredde, lagringskapasitet og overføringsmuligheter lå det også til rette for framvekst av nye kommersielle tjenester basert på strømmeteknologi. Mange innholdsleverandører i medieindustriene omfavnet strømmetjenestene da de kom, som et lovlig alternativ til de mange tjenestene som muliggjorde ulovlig deling av mediefiler. Siden den gang har flere strømmetjenester fått stor markedsmakt og avgjørende betydning for hvordan økonomi og opphavsrett forvaltes i kultur- og medieindustriene.

I den vestlige verden er noen av de mest sentrale strømmetjenestene videodelingstjenesten YouTube, musikktjenestene Soundcloud, last.fm, Spotify og Apple Music, film- og serietjenestene HBO, Netflix, Amazon Vidoe/Prime, og lyd- og boktjenestene Audible, Amazon og Storytel. I andre deler av verden, for eksempel Asia, finnes også andre betydelige strømmetjenesteleverandører, som for eksempel kinesiske Tencents Joox og Alibaba og Taiwan-baserte KKBOX.

Distribusjon

Innholdet i en strømmetjeneste overføres til publikum via en tjenesteleverandør, for eksempel Spotify, Netflix eller Storytel. Leverandøren fungerer som vertskap for innholdet, og sørger for at det kan brukes via tjenesten når medieenheten er koblet til internett. Mange tjenester tilbyr også offline lagring av innhold. Det vil si at tjenesten lar abonnenten laste ned innhold til medieenheten så det kan spilles av uten internett-tilgang.

Strømmetjenester kan distribuere medieinnhold som direkte kringkasting (live streaming) eller on-demand. On-demand innebærer at brukeren selv styrer hvilket innhold som skal strømmes, når det skal skje og på hvilken plattform. Publikum betaler for tilgang til strømmetjenesten, framfor å kjøpe et produkt eller en permanent fil-lisens. Strømmetjenester tilbys ofte som abonnementsordninger der brukeren betaler en fast pris for tilgang over en begrenset periode, ofte en måned. Noen tjenester har tilpassede abonnementer, for eksempel studentavtaler, eller fleksible familieavtaler. Prisene kan også variere etter hvilket innhold man får, for eksempel variasjon i lydkvalitet eller størrelse på katalog.

Såkalte freemium-tjenester tilbyr to versjoner av samme tjeneste. En gratis versjon (free) med begrenset tilgang brukes av en større gruppe, ofte mot reklameeksponering, mens en mindre brukergruppe betaler for en bedre eller mer komplett versjon (premium). Noen strømmetjenester er tilgjengelige via avtaler med andre medieleverandører, for eksempel telefon- eller kabel-TV-selskaper.

Utforming og kjennetegn

Digital teknologi utvikles fort, og dette utnytter tjenesteleverandørene ved å stadig komme med nye, konkurransedyktige versjoner. Noen typiske karaktertrekk for strømmetjenester som medium, har likevel blitt en standard.

Brukeren får tilgang til innholdet i tjenesten gjennom et brukergrensesnitt som forvalter ulike framgangsmåter for å finne, lagre og navigere i innholdet.

I et søkefelt kan brukerne selv skrive inn ord og søke fram innhold fra de store katalogene. Leverandørene presenterer ofte innhold i hensiktsmessige kategorier, for eksempel sortert etter sjanger, tilpasset brukskontekst, målgruppe og så videre. Nyheter, eksklusivt og populært innhold eller sponsede plasseringer betalt av innholdsleverandører som plateselskaper og filmdistributører, løftes også fram som det innholdet brukerne møter først i brukergrensesnittet.

Mange tjenester tilbyr muligheter til å kategorisere og lagre innhold etter egne preferanser, for eksempel i spillelister og ved hjelp av favorittmarkeringer.

Algoritmestyrte anbefalinger er en viktig del av tilbudet i strømmetjenester. Som andre internettjenester kan leverandørene overvåke brukernes bevegelser, strømmemønstre og sosiale koblinger i tjenestene. Denne informasjonen analyseres ved hjelp av statistikk og dataprogrammerte formler, algoritmer. I utviklingen av bruksmuligheter, og i forsøket på å lage tilpassede brukergrensesnitt, er informasjon om brukerne viktig. Det gir tjenestene mulighet til å foreslå anbefalinger basert på hva og hvordan brukeren har strømmet tidligere.

Endringer i markedene

Serien House of Cards strømmes på et nettbrett. Serien var den første produksjonen til strømmetjensten Netflix.
/Getty Images.

Med den økte bruken av strømmetjenester følger både økonomiske og produksjonsmessige endringer i markedene.

Strømmetjenesteøkonomien er blitt kalt en rettighetsøkonomi der fokuset på åndsverk- og kopieringsrettigheter forsterkes. I fraværet av fysiske salgsprodukter, som bøker, CD-er og DVD-er, telles antall strømmer i tjenesten som utgangspunkt for økonomisk avkastning. Innholdet distribueres gjennom abonnement og ikke eierskap. Dette gjør at pengene fordeles annerledes mellom aktørene i næringskjeden, inkludert blant annet publikum, utøvere, rettighetshavere, plateselskaper og tjenesteleverandører.

Strømmetjenester som distribusjonsmodell påvirker hvordan dagens medieinnhold konsumeres av publikum. Brukerne har mer innhold å velge mellom, og prinsippet om on-demand gjør at konsumet er mer brukerstyrt og individualisert enn før.

Endrede brukervaner fører til innovasjon i mediebransjene med tanke på hvordan musikk, bøker og film produseres, lanseres, formateres og kurateres.

Musikkstrømmetjenester

Musikkbransjen var først ute med å omfavne strømmetjenester som distribusjonsmodell. Etter flere år med økonomisk nedgang, blant annet på grunn av fildeling og piratvirksomhet, det vil si ulovlig kopiering og deling av musikkfiler, seilte musikkstrømmetjenester opp som et populært, lovlig alternativ. Norge har et av verdens mest etablerte musikkstrømmemarkeder med Spotify, Apple Music og Tidal som de mest brukte tjenestene.

Ikke alle er fornøyd med strømming som distribusjonsform for innspilt musikk, og særlig den økonomiske modellen og rettighetsproblematikk diskuteres. Likevel har strømmetjenester ført til økonomisk oppgang i både norske og internasjonale musikkmarkeder, og det er mer penger i omløp når det gjelder innspilt musikk i 2017 enn på mange år. Inntekter fra strømming overgår inntekter fra både digitalt og fysisk salg.

De største musikkstrømmetjenestene har i 2017 omkring 40 millioner spor tilgjengelig. Katalogene har vokst mye fra de første tjenestene ble lansert. Rettigheter til både nyutgitt og tidligere utgitt musikk forhandles kontinuerlig av tjenesteleverandørene for å kunne tilby de beste katalogene. For publikum medfører musikkstrømmetjenester muligheter til å lytte til en større mengde musikk enn hva som tidligere har vært tilgjengelig for de fleste.

I mange strømmetjenester kan brukeren ha sosial kontakt med andre brukere, både ved å dele spillelister og vise fram hva man lytter til, samt ved å følge andre brukere og deres brukerkontoer.

Medieenheten som brukes mest til strømming av musikk i Norge, er smarttelefonen. Dette betyr at musikklytting skjer i mange flere hverdagssituasjoner enn før. Musikkens rolle forsterkes som del av hverdagslivet, og supplerer opplevelser, stemninger, tankearbeid og fysisk aktivitet. Lytterne tester ut mer musikk i flere sjangere når man bruker strømmetjenester, og hører gjerne på låter løsrevet fra albumene det er lansert som del av. Å lage spillelister er en vanlig måte å organisere musikk på i selvbestemte kategorier i musikkstrømmetjenester.

Strømming av film og tv-serier

Flere store aktører har spesialisert seg på strømming av film og serier, for eksempel HBO Nordic, Netflix, og Viaplay med flere. Disse skiller seg i hovedsak fra hverandre ut fra hvilket innhold de tilbyr til abonnentene. Det å ha eksklusive rettigheter til å distribuere filmer eller serier er blitt et viktig konkurransefortrinn. Noen leverandører eier også egne produksjoner som kun finnes via deres strømmetjeneste. Serien House of Cards fra 2013 var en stor publikumssuksess produsert av strømmetjenesten Netflix.

Allmennkringkastere som for eksempel NRK, TV2 og SVT tilbyr også digitale nettspillere der tv-innhold kan strømmes on-demand, ved siden av det lineære programskjemaet sendt på vanlig TV. I tillegg har tjenester som for eksempel YouTube og Vimeo en betydelig plass i det visuelle strømmemarkedet. De sistnevnte skiller seg ut ved at innholdsproduksjonen kommer fra brukerne. Ved å lage en konto kan hvem som helst laste opp filmer som alle kan se.

Strømming av film og serier er vanlig på datamaskiner, nettbrett og smarttelefoner. Etter hvert har også de fleste moderne TV-er tilgang til internett, og TV-skjermen hjemme brukes i stor grad til å strømme bildeinnhold, film og serier.

Seriefråtsing, også kjent som binge watching, er blitt en populær måte å se film og TV via strømmetjenester. Fenomenet går ut på at seeren ser mange, eller kanskje alle, episodene i en serie fortløpende. Dette er mulig fordi hele serier ligger tilgjengelig i strømmetjenestene. Ofte lanseres også alle episodene i en hel serie eller ny sesong samtidig, og ikke suksessivt som i lineær distribusjon.

Strømming av bøker

Strømming av bøker betyr at abonnenter på en strømmetjeneste får tilgang til et stort antall bøker som kan leses eller lyttes til som lydbok på medieenheter som nettbrett, mobil eller datamaskin.

Bokmarkedet har foreløpig det minst etablerte strømmemarkedet i Norge, selv om e-bøker og lydbøker har vært lansert i diverse digitale formater over flere år, med mer eller mindre hell.

En distribusjonsmodell som minner om musikkstrømmetjenester, der store og små bokforlag samarbeider om tilgjengeliggjøring av bøker i strømmetjenester, øker til gjengjeld i popularitet. Egne tjenester rettet mot det norske og skandinaviske bokmarkedet, for eksempel Fabel og Storytel, konkurrerer i dag mot internasjonale aktører som har vært tidlig ute med bokstrømming, for eksempel Kindle og Amazon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (8)

skrev Ingeborg Tande Johnsen

Takk for flott og innholdsrik artikkel Anja. Lenket akkurat til den fra en av mine egne innlegg. Burde Apple TV appen vært nevnt i neste versjon? Den var ikke kommet ut da denne ble oppdatert sist.

Ha en fin dag!

svarte Mari Paus

Hei, Ingeborg! Takk for innspillet, og takk for at du lenker til leksikonet. Anja jobber med noen oppdateringer på denne artikkelen, jeg regner med at Apple TV vil bli nevnt når de er klare. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

svarte Ingeborg Tande Johnsen

Hei Mari!

Takk for svar. (Selv om det tok tid). Fint å høre at antikken skal bli oppdatert. Det er på mange måter en ny grunnstruktur i streaming nå, siden du kan kjøpe flere for en lav og samlet pris. Hadde vært interessant å høre Anjas tanker om hvordan det vil påvirke direkte TV på sikt, for eksempel. Personlig ser jeg bare nyheter og sport direkte. Si også i fra hvis dere trenger tips til lingnende artikler.

Ha en fortsatt fin dag!
Mvh Ingeborg

svarte Anja Nylund Hagen

Hei!
Takk for hyggelig kommentar og gode innspill! Beklager sent svar!
Jeg har oppdatert artikkelen noe nå. Har ikke nevnt Apple TV spesielt, hvis du tenker på mediespilleren som legger til rette for strømming av ulike strømmetjenester, for det finnes jo flere slike mellomledd som gjør at strømming kan skje via tv-apparatet eller andre skjermer. I tillegg leverer Apple også egne strømmetjenester, blant mange andre typer produkter.
Forholdet mellom strømming og lineær tv er i stor endring - og som du selv erfarer er seingen av direkte tv synkende. Stort sett alle leverandørene av tradisjonell TV klør seg derfor i hodet for å utvikle og forbedre sine egne strømmetjenester og geleide publikum inn på nett. Men hva som blir resultat og konsekvenser, er del av en større mediepolitisk diskusjon for selv om norske mediebrukere har tilpasset seg strømmingens tidsalder fort, er det fortsatt en generasjon som fortsatt ser mest direkte tv. Og det finnes flere argumenter for at direkte kringkasting og tradisjonell TV må bevares. Utviklingen er likevel rivende, og tiden vil vise.
Vh Anja

svarte Ingeborg Tande Johnsen

Hei Anja!

Takk for grundig svar. Ja, jeg så at artikkelen ble oppdatert. Har også erfaring med å få eldre brukere inn på streamingtjenester - og det går som regel fint, så lenge de som lærer de opp har nok tid og forståelse for at dette er helt nytt for de. De fleste ønsker jo å henge med i tiden. Det jeg var interessert i å lese mer om, var om du hadde noe tidsestimat på hvor lang tid det vil gå før det blir mer vanlig å selge TV gjennom internett, enn med vanlig lineær TV? Med andre ord: Når kan vi si at det å se "vanlig TV" er blitt hel digitalt? Spør du meg er vi på god vei med alle de nye tjenestene som kommer nå, der du kan få "vanlig TV" inn i streamingpakka, og ikke bare som en tilleggs funksjon. Det var også derfor jeg nevnte Apple TV appen, fordi den åpner snart opp for en blanding av begge deler.

Jeg ønsker deg lykke til videre med arbeidet i Store Norske Leksikon, og gleder meg i likhet med deg til å se utviklingen. Jeg skjønner at de spørsmålene jeg stiller kan være vanskelig å gi et konkret svar på, men det er iallfall noe å tenke på for alle som lager slike tjenester. Det viktigste er at det blir gjort på en brukervennlig, og tilgjengelig måte.

Ha en fortsatt fin dag!

Mvh Ingeborg

svarte Anja Nylund Hagen

Hei igjen!
All "vanlig TV" er forsåvidt heldigitalt i Norge, og har vært det ca 10 år, men jeg kan dessverre ikke gi noe tidsestimat på om eller når all TV vil sendes on-demand eller som strømming. Ellers takk igjen for hyggelige kommentarer! Vennlig hilsen Anja

svarte Ingeborg Tande Johnsen

Ja, det var det jeg mente. On-demand. For meg er det jeg tenker på, når jeg sier digitalt. Takk for en hyggelig og saklig diskusjon. Takk også for svar igjen.

Mvh Ingeborg

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg