Portrett av Louis Gaston de Ségur . Falt i det fri (Public domain)

Grevinne Sophie de Ségur var en fransk forfatter av barnebøker. Hun var født i Russland og vokste opp i St. Petersburg. Sophie de Ségur kom til Frankrike da hun var atten år gammel. Bøkene sine skrev hun mot slutten av sitt liv; fra 1855 til 1872. Selv om fransk var et fremmedspråk for henne, skrev hun omtrent 25 bøker på dette språket. Grevinnen av Ségur er den mest kjente franske barnebokforfatteren fra 1800-tallet, og hun har hatt stor innflytelse på senere barnelitteratur, både i og utenfor Frankrike.

Sofiya Rostoptchinas far var general. Han var blant annet russisk utenriksminister en tid og også den som gav ordre om å sette fyr på Moskva i 1812. Det var dette som hindret keiser Napoleon 1 i å innta byen. Derfor var faren hennes i manges øyne en helt som hadde forsvart Russlands legitime styre mot Napoleons erobringer. Det var også denne hendelsen komponisten Pjotr Tsjaikovskij hyllet i den kjente 1812–ouverturen. Men mange borgere av Moskva var sterkt kritiske til ham fordi han hadde latt hjemmene deres brenne ned. Han flyktet derfor til Vest-Europa, og slo seg til slutt ned i Frankrike. Hans kone og barn flyttet etter, og de ble forent med ham i Paris i 1817.

Året etter giftet Sophie seg med en ung og elegant fransk greve, og paret fikk et lite slott i Normandie som medgift av hennes far Alt tyder på at hun giftet seg av kjærlighet, men lykken smilte ikke lenge. Hennes mann var stadig utro, og dette påvirket henne sterkt, både fysisk og mentalt. Da hun ble eldre, var hun i lange perioder uten taleevne, og hun kommuniserte bare med omverdenen ved å skrive på en slags tavle.

Grevinnen av Ségur debuterte som forfatter da hun var omtrent femtifem år gammel og var blitt bestemor. Hva som fikk henne til å begynne å skrive, vet man ikke, men trolig var familien blitt kjent med en forlegger, Louis Hachette, som ville utgi en bokserie spesielt beregnet på barn. Det var uvanlig at forleggere satset på slike bøker på denne tiden. Nå var også grev Eugène opptatt av å gjøre noen av sine ungdomsynder gode igjen, og derfor lot han Sophie få utgi alle bøker under eget navn, noe som ikke var en selvfølge for franske kvinnelige forfattere på 1800-tallet. Han lot henne også disponere mesteparten av det hun tjente på bøkene. Før dette hadde hun bare utgitt en liten bok om barnesykdommer som hun selv betalte utgivelsen av. I 1856 kom den første barneboken hennes på Hachettes forlag, og den ble straks en stor suksess.

Les Malheurs de Sophie («Sophies ulykker») skulle bli grevinnen av Ségurs mest kjente og populære bok. Sophie er en oppvakt og initiativrik liten pike, og hun vil så gjerne bli mer lik de veloppdragne barna hun er lekekamerat med. Likevel finner hun stadig på spillopper hun ikke burde gjort. Og ofte får hun også oppleve følgene av sine påfunn . Dermed skaper grevinnen av Ségur en fransk versjon av en skikkelse det etter hvert skulle finnes mange varianter av i barnelitteraturen. Man kan for eksempel tenke på Pippi Langstrømpe av Astrid Lindgren, selv om fremstillingen av Sophie er mer preget av realismens litterære prinsipper. Sophie er for eksempel, i motsetning til Pippi, ikke så sterk at hun kan løfte en hest. Den uskikkelige Sophie og vennene hennes opptrer også i andre av grevinnen av Ségurs mest populære bøker.

Det finnes dyr av alle slag i grevinnen av Ségurs forfatterskap, og i en av bøkene er det et esel som selv forteller. Dette er Mémoires d'un âne (1860 «Et esels erindringer», nynorsk oversettelse; Eselet som vart snilt til slutt, 2018). Man kunne si at grevinnen av Ségur gikk enda lenger inn i barnas fantasiverden da hun lot hovedpersonen være et dyr som både kunne lese og skrive. Men samtidig er boken om Cadichon mer preget av realismens litterære prinsipper enn bøkene om Sophie. Det ser man ikke minst på det usminkede bildet boken gir av livet på den franske landsbygden.

I bøkene om Sophie er det barn som står i sentrum, og de voksne blir stort sett bipersoner. Dette var nytt og uvanlig i litteraturen på grevinnen av Ségurs tid. Cadichon derimot følger vi fra han er ungt og opprørsk dyr og til han er blitt et gammelt og livsklokt esel som vil det beste for dem han kjenner, og som alle er glade i.

Man kan si at den unge Cadichon er en slags picaro, en ung og modig eventyrer slik man finner dem i litteraturen fra 1500– og 1600–tallet. Han opplever spennende hendelser av alle slag, hjelper dem som trenger det og kommer seg ut av alle kniper. Samtidig gjør han sine iakttagelser om både folk og dyr som han møter. Og til slutt ender han sitt livs reise på slottet der den snille bestemoren og alle hennes barnebarn steller godt med ham. Disse har klare likhetstrekk med Sophie de Ségur selv og hennes familie.

Les mémores d'un âne er full av fornøyelige hendelser. Men et spesielt trekk ved beretningen om Cadichon er den plass døden har. Eselet mister to av dem som står det aller nærmest. En liten pike som Cadichon er særlig glad i, dør av en uhelbredelig sykdom. En hund som er hans beste venn blant de firbente, mister livet av et meningsløst vådeskudd under en jakt. Det er et alvor over historien om Cadichon som nok skal forberede unge lesere på møtet med de voksnes verden. Dette gir også boken en mørkere tone enn hva man finner i mange moderne bøker for barn.

Kort tid etter at Sofiya hadde kommet til Frankrike, konverterte hun fra den russisk-ortodokse læren til katolisismen. Hun skrev etter hvert flere bøker for barn om Det nye testamente. Også disse fikk en stor leserkrets. Videre skrev hun et par romaner for voksne inspirert av den franske realistiske forfatteren Honoré de Balzac, men disse gjorde mindre lykke.

Forfatterskapet til Sophie de Ségur har fremdeles mange lesere i Frankrike, og bøkene hennes er også oversatt til en rekke språk. En utgave av hennes samlede verker kom i 1990. Bøkene hennes, særlig de som handler om Sophie, er blitt filmet en rekke ganger. Den til nå siste filmatiseringen av Les Malheurs de Sophie ble laget i 2016. Det finnes en barneopera om Sophie og en ballett med musikk av den betydningsfulle franske komponisten Jean Français (1912–1997). Det finnes videre flere parodier på de mest kjente bøkene til grevinnen av Ségur. Blant annet har den russisk-amerikanske forfatteren Vladimir Nabokov skrevet en bok der han forener elementer fra Les Malheurs de Sophie med elementer fra Marcel Prousts mest kjente roman Un amour de Swann.

Når grevinnen av Ségurs bøker fremdeles gjør stor lykke, særlig blant franske lesere, forteller det at det finnes andre holdninger både til barn og til oppdragelse i Frankrike enn det for eksempel gjør i de nordiske land. Men når bøkene hennes på verdensbasis er blitt utgitt i over nitten millioner eksemplarer, er grunnen neppe alene de moralistiske idealene hun ofte er blitt forbundet med. Langt større betydning har den innlevelse hun viste i barn som gjorde opprør mot det som ventet dem i de voksnes verden, og det som denne verden ventet av dem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.