Sarpen

Sarpens grunnlegger, Nils Fredrik Axelsen (1818–1884), arbeidet seg opp som boktrykker i Christiania og var i 1851 forlegger for ukebladet Andhrimner, som Henrik Ibsen, Aasmund Olavsson Vinje og Paul Botten-Hansen sto bak. Ukebladet fikk aldri stor utbredelse, det hadde neppe flere enn hundre abonnenter og gikk inn etter sju måneder. For Axelsen ble prosjektet en økonomisk katastrofe, og kanskje oppsto det i denne forbindelse strid mellom Ibsen og Axelsen. Det hevdes i alle fall med styrke at Axelsen er modell for den ikke særlig sympatiske boktrykker Aslaksen i Ibsens De unges Forbund (1869) og tilsvarende rollefigur i En folkefiende (1882). Temaene i førstnevnte skal passe godt med Andhrimner-tiden, og i det siste er det mange likheter med Axelsens tid i Sarpsborg.
Nils Fredrik Axelsen
Norsk presses historie.

Sarpen var en borgerlig dagsavis som utkom i Sarpsborg 1854–1991. Avisen var eid av Fredriksstad Blad fra 1974 til 1987, og var del av Orkla-konsernet frem til den gikk inn.

Avispionerer i ny by

Sarpsborg by, med formell bystatus fra 1839, var bare 15 år gammel og 2000 innbyggere stor da avisen Sarpen ble grunnlagt i 1854. Tross sin unge alder hadde byen allerede huset fem aviser før Sarpen, hvorav én, kalt Flyvebladet, ble produsert for hånd i 48 eksemplarer i 1842. Sarpens grunnlegger, boktrykker Nils Fredrik Axelsen, kom fra Christiania for å overta trykkeriet til det femte avisprosjektet, Prøven, som var utgitt av den danske boktrykker Jørgen F. Rasmussen siden 1850. Man fryktet at det skulle gå med Sarpen som de andre.

Innbyggerne bidro ikke særlig, det var få innsendte artikler, etter sigende fordi de som kunne skrive, ikke ville, og de som ville, de kunne ikke skrive. Akselsen hadde ingen anonym redaktør til å hjelpe seg i starten, men også etter at han fikk skrivehjelp, ble avisen regnet som lite spennende.

Konkurranse

Konkurranse fikk avisen først med Venstre-organet Glommen fra 1888, men begge aviser ble regnet som forsiktige, og begge ble kritisert av sine egne for å være for snille. Begge kunne imidlertid trekke fordeler av at byen nå gikk inn i en eventyrlig vekstperiode. På få år ble folketallet flerdoblet. Det betød at byen også ble interessant for arbeiderbevegelsen. Smaalenenes Social-Demokrat, som utkom i Fredrikstad, åpnet kontor i Sarpsborg i 1906. Arbeiderne og deres avishold ble en nøkkelfaktor for videre presseutvikling i byen. Under den seks måneder lange storkonflikten i 1931 måtte de to borgerlige avisene, Glommen og Sarpen, gi ut stensilutgaver og bruke streikebrytere i produksjonen, med boikott fra de fagorganiserte som følge. Det ga varige utslag både for opplag og økonomi for de to avisene.

Krigsårene

Nazistene ønsket i 1940 å overta Sarpen som byens eldste og mest tradisjonsrike avis, men avisen sto imot – og ble stanset ved årsskiftet 1942/43. I stedet ble det Sarpsborg Arbeiderblad som utkom under forskjellige navn under krigen, og dermed hadde det beste utgangspunktet i 1945.

Orkla

Fredriksstad Blad kjøpte Sarpen i 1974, og de to avisene ble utgitt i samproduksjon. Store kostnader og manglende opplagsøkning i Sarpen endte med at Fredriksstad Blad i 1987 brøt båndene med Sarpsborgavisen, som så gikk over til morgenavis.

Sarpens opplag lå nokså konstant rundt 2500 fra krigens slutt til 1986 da avisen som eget selskap i daværende Orklakonsernet satset på lavere abonnementspris. I 1990 var opplaget økt til 6093, men eierne mente at kostnadene ikke lenger lot seg forsvare, og julaften 1991 utkom siste utgave.

Fakta

  • Første nummer 2.12.1854.
  • Foreløpig stans fra 31.12.1942.
  • Første nummer etter krigen 18.5.1945.
  • Siste nummer 24.12.1991.

Opplagsutvikling

År Opplag
1920 3000
1932 2000
1950 3137
1970 2011
1983 2525
1990 6093

Litteratur

  • Idar Flo (red.) Norske aviser fra A til Å, 2010. I Hans Fredrik Dahl (red.) Norsk presses historie 1-4. Universitetsforlaget, 2010.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg