Sarpen

Sarpsborg by, med formell bystatus fra 1839, var bare 15 år gammel og hadde 2000 innbyggere da avisen Sarpen ble grunnlagt i 1854. Tross sin unge alder hadde byen allerede huset fem aviser før Sarpen, hvorav én, kalt Flyvebladet, ble produsert for hånd i 48 eksemplarer i 1842.

Sarpens grunnlegger, boktrykker Nils Fredrik Axelsen (1818–1886), kom fra Christiania for å overta trykkeriet til det femte avisprosjektet, Prøven, som siden 1850 hadde blitt utgitt av den danske boktrykkeren Jørgen F. Rasmussen. Man fryktet at Sarpen skulle lide samme skjebne som de andre.

Innbyggerne bidro ikke særlig, det var få innsendte artikler, etter sigende fordi de som kunne skrive, ikke ville, og de som ville, de kunne ikke skrive. Axelsen hadde ingen anonym redaktør til å hjelpe seg i starten, men også etter at han fikk skrivehjelp ble avisen regnet som lite spennende.

Konkurranse fikk avisen først med Venstre-organet Glommen fra 1888, men begge aviser ble regnet som forsiktige, og ble kritisert av sine egne for å være for snille. Begge avisene kunne imidlertid trekke fordeler av at byen nå gikk inn i en eventyrlig vekstperiode.

På få år ble folketallet flerdoblet. Det betød at byen også ble interessant for arbeiderbevegelsen. Smaalenenes Social-Demokrat, som utkom i Fredrikstad, åpnet kontor i Sarpsborg i 1906. Arbeiderne og deres avishold ble en nøkkelfaktor for videre presseutvikling i byen.

Under den seks måneder lange storkonflikten i 1931 måtte de to borgerlige avisene, Glommen og Sarpen, gi ut stensilutgaver og bruke streikebrytere i produksjonen, med boikott fra de fagorganiserte som følge. Det ga varige utslag både for opplag og økonomi for de to avisene.

Nazistene ønsket i 1940 å overta Sarpen som byens eldste og mest tradisjonsrike avis, men avisen sto imot – og ble stanset ved årsskiftet 1942/43. I stedet ble det Sarpsborg Arbeiderblad som utkom under forskjellige navn under krigen, og dermed hadde det beste utgangspunktet i 1945.

Fredriksstad Blad kjøpte Sarpen i 1974, og de to avisene ble utgitt i samproduksjon. Store kostnader og manglende opplagsøkning i Sarpen endte med at Fredriksstad Blad i 1987 brøt båndene med Sarpsborgavisen, som så gikk over til morgenavis.

Sarpens opplag lå nokså konstant rundt 2500 fra krigens slutt til 1986 da avisen som eget selskap i daværende Orklakonsernet satset på lavere abonnementspris. I 1990 var opplaget økt til 6093, men eierne mente at kostnadene ikke lenger lot seg forsvare, og julaften 1991 utkom siste utgave.

• Første nummer 2. desember 1854.
• Foreløpig stans fra 31. desember 1942.
• Første nummer etter andre verdenskrig 18. mai 1945.
• Siste nummer 24. desember 1991.

• avis
• norsk presses historie

• Idar Flo (red.) Norske aviser fra A til Å, 2010. I Hans Fredrik Dahl (red.) Norsk presses historie 1-4. Universitetsforlaget, 2010.