Sigurður Eiríksson Breiðfjörð

Faktaboks

Sigurður Eiríksson Breiðfjörð
Født
1798
Død
1846

Artikkelstart

Sigurður Eiríksson Breiðfjörð var en islandsk lyriker, sin tids fremste og mest populære dikter av rímur.

Sigurður gikk i lære som bøkker i København og var i 1831–34 i tjeneste hos danske handelsmenn på Grønland. Der skrev han sin beste samling med rímur, Rímur af Núma kóngi Pompílssyni (Rímur om kong Numi Pompilsson, 1835 og flere senere utgaver) og skrev dessuten en bok om Grønland.

Av hans mest kjente samlinger er Rímur af Tistrani og Indiönu (1831), som ble angrepet av dikteren Jónas Hallgrímsson i tidsskriftet Fjölnir i en av de hardeste litterære kritikker som har vært trykt på Island. Kritikken var like mye rettet mot allmuediktning og rímur-diktningen som sjanger, som mot Sigurður Breiðfjörðs bok, og den representerer samtidig det første islandske forsøk på å formulere en estetikk, med krav om samsvar mellom form og innhold.

I alt diktet Sigurður Breiðfjörð 26 samlinger med rímur, med vers både av realistisk og romantisk karakter, noen også med islandske sagahelter som motiv (for eksempel Gisle Sursson og Gunnar på Lidarende). Kvaliteten er vekslende; ofte blir versteknikken viktigere enn diktekunsten, men særlig i de såkalte mansöngvar, innledningsdiktene, gir han et personlig og lyrisk rent uttrykk av betydelig dikterisk kraft.

Sigurður Breiðfjörðs lyrikk er representert på norsk i Islandske gullalderdikt ved Ivar Orgland.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg