Salome Aleksandra

Salome Aleksandra var dronning i Judea fra 67 fvt. til 76 fvt. Hun var gift med Aleksander Janneus, konge og øversteprest i Judea. Etter Alexanders død i år 67 fvt. overtok hun som regjerende dronning. Hun ble den første regjerende dronningen i Det gamle Israel etter Atalja, som regjerte i årene 841–835 fvt. I motsetning til Atalja, har Salome Aleksandra fått et godt ettermæle i jødisk tradisjon, der hun omtales som Shlomzion ha-Malka, dronning Shlomzion.

Som kvinne kunne Aleksandra ikke inneha embetet som yppersteprest. Ifølge Aleksanders testamente ble dette derfor tildelt sønnen Hyrkanus 2. Salome Aleksandra skal ifølge Talmud også ha vært søster av den kjente fariseiske rabbineren Simeon ben Shetach, som ble en av de to overhodene for den jødiske høyeste domstolen, sanhedrin.

I Salome Aleksandras regjeringstid fikk fariseernes igjen innpass i både tempeladministrasjonen og regjeringen. Fariseerne fikk også anledning til å prege de religiøse og juridiske lovene i landet. Sønnen Aristobulus 2 støttet de tidligere ledende saddukeerne, og ikke minst de tidligere mektige militære blant dem. Salome Aleksandra skal ha doblet antallet soldater, men førte ingen ekspansjonskriger.

Hun ble etterfulgt av sin sønn Aristobulus 2. Hennes regjeringstid var den siste perioden med fred i landet. Hun er derfor blitt en myteomspunnet skikkelse i senere jødisk tradisjon: selv naturen skal ha blomstret i hennes regjeringstid. Ifølge Talmud regnet det så mye på sabbatene at «byggkornene ble så store som olivensteiner og linsene ble så store som gulldinarer».