sabinere

Sabinere var et folk i Italia som hørte til den umbriske grenen av italikerne. De bodde i fjellandet i Mellom-Italia, nordøst for Roma. Sabinerne hadde ifølge kildene stor innflytelse på Latiums og Romas eldste utvikling.

Faktaboks

uttale:
sabˈinere

Ifølge legendene bortførte Romulus og andre unge menn som nettopp hadde grunnlagt Roma by sabinske kvinner. På den måten skapte de byens familier som byen kunne vokse videre på. Dette er kjent som Sabinerinnerovet og innledet en periode med intens konflikt med påfølgende forsoning mellom disse folkene. Romas andre konge, Numa Pompilius, skal ha kommet fra en sabinsk by. Ifølge én tradisjon ble også Kapitol befolket av en sabinsk folkegruppen i tidlig tid.

Fra 400-tallet fvt., hvor kildematerialet er noe mer troverdig, hører vi om sabinernes angrep mot lavlandet i Latium. Først rundt 290 fvt. ble sabinerne undertvunget romerne ved Manius Curius Dentatus, og de fikk romersk borgerrett i 268 fvt.

En av de mektigste romerske slektene, claudierne (gens Claudia) skal ha sabinsk opphav. Historien forteller at Appius Claudius søkte tilflukt i Roma med sine tilhengere i den tidlige republikken og ble tatt opp blant patrisierne og tildelt land og egen tribus.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg