Store norske leksikon
Nobiles var i det gamle Roma medlemmer av en nesten lukket krets av familier hvis forfedre hadde vært konsuler. De utgjorde overklassen innen senatorstanden og dannet høyadelen, nobiliteten. Etter stenderkampenes slutt i 267 fvt. ble enkelte plebeiiske familier innlemmet i nobiliteten, og nobiles overtok den sosiale og politiske lederstilling som patrisierne før hadde vært alene om.
Faktaboks
- uttale:
-
nˈobiles
- etymologi:
-
av latin, ‘(vel)kjent, fornem; edel’
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.