Sabine Gruber er en av de mest talentfulle forfatterne i østerriksk samtidslitteratur. Forfatterskapet er preget av en sterk interesse for historie, særlig for historien til Sør-Tyrol (den tysktalende del av Italia). Mange av romanene hennes utspiller seg i dette geografiske området.

Gruber er født og oppvokst i Merano (Sør-Tirol, Italia) med tysk som morsmål. Etter avsluttet videregående skole i Merano studerte hun germanistikk, historie og statsvitenskap ved universitetene i Innsbruck og Wien. I 1988-1992 arbeidet hun som universitetslærer i tysk i Venezia. Hun bor i Wien.

Grubers romandebut, Aushäusige (1996. De som bor et annet sted) handler om et søskenpar som flytter fra et lite sted i Sør-Tirol til henholdsvis Wien og Venezia for å unnkomme det provinsielle hjemstedet, men uten at de klarer å slå røtter; de forblir – i overført betydning – hjemløse. I 2003 kom Die Zumutung (Frekkheten), en roman om en ung kvinne som får konstatert nyresvikt, men som nekter å gi opp sitt vanlige liv og leve som syk, som nekter å gi slipp på livet. Die Zumutung er en fortellerteknisk svært kunstferdig komponert tekst, en karakteristikk som også er treffende på Über Nacht (2007. Over natten), som omhandler eksistensielle spørsmål om liv, forgjengelighet og død. Romanen Stillbach oder die Sehnsucht (2011. Stillbach eller lengselen) utspiller seg i Roma, hvor tre kvinner som alle kommer fra det lille (fiktive) stedet Stillbach i Sør-Tirol oppholder seg. Gjennom skjebnen til de tre kvinnene viser Gruber hvordan nasjonalitetskonfliktene i Sør-Tirol gjennom flere generasjoner har preget og vanskeliggjort tilhørighet og identitet. Dermed tar Gruber opp igjen temaet fra sin første roman, videreutvikler dette og setter det inn i en større historisk kontekst. Hun beskriver i sitt verk individuelle skjebner, vanligvis kvinneskjebner, og kopler dette med historiske hendelser; dette danner en rød tråd i forfatterskapet.

Med romanen Daldossi oder Das Leben des Augenblicks (2016. Daldossi eller Et øyeblikks liv ) tematiserer Sabine Gruber det moralske dilemmaet mellom det å rapportere fra krigsherjede områder og det å hjelpe mennesker i nød. Den erfarne krigsfotografen Bruno Daldossi har mange ganger satt livet på spill for å få tatt bilder. Han strever med å klare de store kontrastene mellom den menneskelige lidelsen han ser på livsfarlige oppdrag i krigssoner og den fredelige hverdagen sammen med kjæresten Marlis i Wien, døyver angsten med alkohol og blir stadig vanskeligere å leve sammen med. Da Marlis forlater ham, mister han fotfestet. Hans desperate forsøk på å få henne tilbake slår feil. I et øyeblikks innskytelse reiser han til Lampedusa sammen med en kvinnelig journalist som skal dekke flyktningekatastrofen på øya. Gjennom Bruno Daldossis skjebne setter Gruber søkelyset på dilemmaet journalister og fotografer står overfor når de rapporterer fra humanitære katastrofer: I hvilken grad bidrar deres arbeid til å bedre forholdene for mennesker som lider? Hvor går grensene mellom voyeurisme og medmenneskelighet? Og når bør krigsfotografen legge kameraet vekk og ikke lenger dokumentere, men hjelpe?

Gruber har også skrevet dikt (Fang oder Schweigen. 2002. Grip eller taushet), hørespill (blant annet Der Vogelfänger. 1993. Fuglefangeren) og teatertekster (Bis daß ein Tod. 1997. Inntil en død). Videre har hun publisert en rekke kulturjournalistiske artikler for både østerrikske og italienske medier.

Gruber har mottatt flere utmerkelser for sitt litterære arbeid, blant annet

  • Anton-Wildgans-prisen (2007)
  • Veza-Canetti-prisen (2015)
  • Den østerrikske kunstprisen for litteratur (2016).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.