Romsdals Tidende logo
Romsdals Tidende logo
Romsdals Tidende.
Forside av Romsdals Tidende

Forside av første nummer av Romsdals Tidende som utkom 5. november 1892.

Forside av Romsdals Tidende
Nasjonalbilioteket .

Romsdals Tidende var en norsk avis som ble utgitt fra 1892 til 1916.

Historie

Typograf Eivind Kristian Hansen i Romsdals Tidende.

I 1892 kom både Eivind Kristian Hansen (bildet) og Peter Petersen tilbake til Molde som erfarne typografer. P. Petersen skulle ta seg av det meste i det nystartede Høyre-organet «Romsdals Tidende – Blad for Molde og Romsdals Amt». Petersen ble født i Molde i 1862. Han hadde sin læretid i Romsdals Budstikke. Deretter arbeidet han i Bergen, Kristiansand og Oslo. Politisk plasserte avisen seg tydelig til høyre allerede fra første nummer i 1892. Budskapet «Til Abonnenterne» i venstre spalte har følgende innledning: "Det vil til enhver tid være et uheldigt Forhold, at ensidige politiske Synsmaader uimodsagt faar Lov til at udbrede sig; men dobbelt betænkeligt bliver dette i en Tid som denne, hvor det «rene» Venstre, der i Pressen hidtil har raadet Grunden alene her paa Stedet, aabenlyst som Program har optaget Sprængning af Unionen, ogbetegner enhver, der anser Unionen som en af Betingelserne for vort Folks rolige Udvikling og Fremgang, som en mindre god Fædrelandsven"

Typograf Eivind Kristian Hansen i Romsdals Tidende.
Norsk presses historie.

I Molde rådet Venstre-organet Romsdals Budstikke grunnen alene i tiden fram mot riksrettssaken mot regjeringen Selmer tidlig på 1880-tallet. De første forsøkene fra de konservative kreftene i byen på å danne en motvekt ble en kortvarig affære. Molde Blad måtte legges ned allerede i sin fjerde årgang i 1887.

Neste forsøk i 1892 ble mer vellykket. Peter Petersen skulle ta seg av det meste i det nystartede Høyre-organet «Romsdals Tidende – Blad for Molde og Romsdals Amt». Petersen ble født i Molde i 1862. Han hadde sin læretid i Romsdals Budstikke. Deretter arbeidet han i Bergen, Kristiansand og Oslo. Politisk plasserte avisen seg tydelig til høyre.

Allerede i første nummer av Romsdals Tidende flagget avisen sterk motstand mot det «Omvæltningsarbeidet» som det «rene» Venstre sto for. Romsdals Tidende fant raskt sin plass i folden av Høyre-aviser før og etter forrige århundreskifte. Budskapet «Til Abonnenterne» i venstre spalte har følgende innledning:

«Det vil til enhver tid være et uheldigt Forhold, at ensidige politiske Synsmaader uimodsagt faar Lov til at udbrede sig; men dobbelt betænkeligt bliver dette i en Tid som denne, hvor det «rene» Venstre, der i Pressen hidtil har raadet Grunden alene her paa Stedet, aabenlyst som Program har optaget Sprængning af Unionen, og betegner enhver, der anser Unionen som en af Betingelserne for vort Folks rolige Udvikling og Fremgang, som en mindre god Fædrelandsven.»

Avisen var i stadig polemikk, ikke bare med byrivalen Romsdals Budstikke, men også med andre Venstre-aviser. Ellers brakte den vanlig journalistisk stoff, blant annet «Efterretninger fra Ind- og Udland».

Uvilje mot konkurrent

Romsdals Budstikke lot etableringen av denne nye konkurrenten forbigå i stillhet, og heller ikke i fortsettelsen ble den nevnt, ikke engang i politiske debatter, enda andre aviser (også konservative) ellers ble omtalt. En enslig referanse kan man finne i et referat fra et representantskapsmøte i Molde i 1893. På møtet må avisen ha blitt omtalt, og Budstikkens redaktør skriver i en fotnote: «Sigter til en Avis som endel fanatiske Høiremænd hersteds har drevet frem – imod de mere besindige Høiremænds Raad [...] Red. Anm.»

Hva som lå bak denne intense uviljen mot Romsdals Tidende, er uklart. Et holdepunkt kan være at avisen i Åndalsnes, Jordbrugeren, 18. august 1900 kunne fortelle at redaktør Godø i Romsdals Tidende var saksøkt for fornærmelser mot redaktør Nøsen i Romsdals Budstikke, og tapte.

Siste utgave av Romsdals Tidende var et helt normalt nummer som på siste side blant annet hadde en oppfordring om å abonnere på avisen. Men noen dager etter opplevde Molde den verste brannen i byens historie. Den rammet også byens aviser. De øvrige avisene greide etter kort tid å komme tilbake til normal drift igjen, men Romsdals Tidende kom aldri ut av asken.

Det er kjent at partiet Høyre sentralt støttet en del av sine aviser utover i landet, trolig også Romsdals Tidende. Denne stoppen kan tyde på at avisen allerede var svekket, og at partiet sentralt ikke så seg tjent med å hjelpe den å komme i drift igjen.

Fakta

  • Første nr. 5.11.1892, første red. Peter Petersen.
  • Siste nr. 19.1.1916.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg