Risten Sokki

Risten Sokki debuterte som skjønnlitterær forfatter i 1996 med diktsamlinga Bonán bonán soga suonaid / Jeg tvinner tvinner slektas sener. Boka har parallelltekst på samisk og norsk. Diktene er gjendiktet til norsk av forfatteren. Tematikken i diktene dreier seg rundt den dramatiske hendelsen som fant sted i Kautokeino i 1852, det såkalte Kautokeino-opprøret.

En gruppe reindriftssamer dro i november 1852 til kirkestedet Kautokeino og drepte lensmann Lars Johan Bucht og handelsmann Carl Johan Ruth. Handelsmannens hus ble satt i brann og presten Hvoslef og flere andre personer ble mishandlet. Begivenheten hadde dels sikkerhetspolitiske og religiøse årsaker. Høsten 1852 ble riksgrensa mellom Norge og Finland stengt for all overflytting av rein. Dette var en katastrofe da mange reindriftssamer i Kautokeino hadde sine vinterbeiter i Finland. Samene som deltok i opprøret hadde også under en tid vært under påvirkning av en religiøse vekkelsesbevegelse med utspring i virksomheten til presten Lars Levi Læstadius. Denne bevegelsen er senere blitt kjent under navnet læstadianismen.

Deltakerne i opprøret ble ilagt strenge straffer. To av lederne, Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby, ble dømt til døden og henrettet ved halshugging i 1854. Risten Sokki er oldebarn av Aslak Jacobsen Hætta. Etterkommerne etter de som deltok i opprøret har levd med fordømming, skam, sorg og en stillhet om det som skjedde. Forfatteren sier selv i at denne hendelsen presset seg fram fra skyggene da hun jobbet med diktsamlinga. Hun er født akkurat 100 år etter at oldefaren ble henrettet.

Jeg-personen i diktene takker sin slekt for å ha levnet spor etter seg. Sener er det gjennomgående motivet i diktsamlinga, og tvinner sammen spor og kunnskap gjennom generasjoner. Det er bilder risset inn i stein, kunnskap om hvilke sener som er de sterkeste, til å sy med. Sterke sener kan saktens trenges.

Etter at hodet til dikterjegets oldefar traff frossen jord i 1854, er det arven etter urmødrenes hevede fakler som har lyst vei i vanskelige tider, og som plasserer dikterjeget selv inn i egen historie. Majoritetens behandling av samene, fordømmingen av den gamle religionen, fornorskning og hets, berøres i diktene. Det er sterk symbolikk i bildet av en liten varm barnefot, ikledd skaller og skallebånd, som møter kald jord. På tross av undertrykking er dikterjegets stolthet over språket, fargene og kulturkunnskapen eksplisitt artikulert. Dette takket være urmødrene og den styrken kvinnene i slekta viser. Døden er ikke slutten, den er fortsettelsen, slik det står i et av diktene:

Jápmin/joatká eallimis/Beasan/biekka mielde/dovdat/ oahpes eatnamiid/ lieggasa miessegorudis/ njávkkadit beasan/ maŋisbohttiid/ muođuid/Biekka mielde/ Jápmimis eret. Døden/ er fortsettelsen/ Med vinden vil jeg/ styrke/ de kjente markene/ Kjenne varmen/ fra reinkalven/ Berøre/ mine ætlingers/kinn/ Med vinden/ bort fra døden

Dette diktet, sammen med flere av diktene i diktsamlinga, er tonesatt og sunget av den kjente samiske artisten Mari Boine.

I 2007 publiserte Risten Sokki sin første barnebok, Mu ártegis eallin. Boka er oversatt til norsk av Issát Sámmol Hætta med tittelen Mitt rare liv (2007). Den var en av vinnerbøkene i konkurransen "Nye barnebøker på færøysk, grønlandsk og samisk" i 2007, finansiert av Nordisk ministerråd. Boka er senere også utgitt i en nordsamisk/lulesamisk/sørsamisk versjon: Mu ártegis eallin / Muv imálasj iellem / Mov rovnegs jielede (2011). Hovedpersonen i boka er gutten Niillas, som hører til en reindriftsfamilie. Niillas er redd for rein. Det passer ikke helt inn i bildet for en av områdets største reineiere, noe som beskrives ved en lett humoristisk tone av hovedpersonen selv. Når lillesøster blir født, begynner merkelige ting å skje. Lillesøster kan snakke allerede ved fødselen, og blir verdenskjent. Samtidig er det planer om å starte opp med en kjøttkakefabrikk i bygda. Det viser seg å være en sak ikke helt uten komplikasjoner. Bokas innhold har noe både for barne- og voksenleseren. Humor er brukt for å belyse interne utfordringer, og det settes fokus på storkapitalistiske interesser i samiske områder.

Risten Sokkis første novellesamling geađgeloddi (steinfugl) ble utgitt i 2019 og er Sokkis siste skjønnlitterære utgivelse. Den inneholder ti noveller. Novellene danner en krans som tvinner sammen fortid og nåtid, der livets mørke sider og historier tematiseres. Handlingene har sin base i et reindriftsmiljø, der handlingene utspiller seg gjennom flere generasjoner. Gamle hemmeligheter, overgrep, sorg over å miste et barn og sporene fortidens handlinger setter i nåtidens mennesker, utforskes og illustreres.