Joachim Du Bellay, fransk forfatter, en av de sju diktere som dannet Pleiaden. Hans essay La Deffence et illustration de la langue françoyse (1549), der han fremhever antikkens språk og litteratur som forbilder for den franske kulturen, ble Pleiadens teoretiske manifest. Det er preget av et inderlig ønske om at Frankrike må få et rikt riksspråk og en egen nasjonallitteratur. Du Bellay oppholdt seg i mange år i Italia og satte seg nøye inn i italiensk litteratur. Etter tilbakekomsten utgav han flere betydningsfulle diktsamlinger: Les Regrets (1558), som bl.a. inneholder noen sonetter av intim lyrisk karakter, og samlingen Les Antiquités de Rome (1558), der han besynger sitt møte med den italienske hovedstaden. Du Bellays sonetter er litteraturhistorisk svært viktige, fordi han er den første i Frankrike som bryter med tradisjonen fra Petrarcas kjærlighetssonetter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.