Pål Løkkeberg, født i Oslo, norsk film- og sceneinstruktør, samt teateroversetter, sønn av skuespillerne Rønnaug Alten og Georg Løkkeberg og i en periode gift med Vibeke Løkkeberg.

Pål Løkkeberg debuterte som regissør i 1961 med Den store Kean av Alexandre Dumas den eldre på Oslo Nye Teater, en forestilling der faren spilte tittelrollen. I fjernsynet kom han til å kombinere sine forutsetninger som instruktør for både film og teater, og han viste her sitt skarpe syn for miljø og mennesker i oppsetningen av Hughie av Eugene O'Neill i 1961. Han gjorde seg også bemerket med filmene Liv (1967) og Exit (1970).

På scenen viste han sitt gehør som personinstruktør spesielt i den virkningsfulle oppsetningen av Gengangere på Nationaltheatret (Kritikerprisen 1973). Her skapte han også sterke forestillinger av Harold Pinters Hjemkomsten, Bertolt Brechts Tolvskillingsoperaen og Bakkantinnene av Evripides. I 1980- og 1990-årene gjorde han seg særlig bemerket med bredt anlagte, utradisjonelle oppsetninger, blant annet av Evripides' Medea for Fjernsynsteatret og Romeo og Julie for Det Norske Teatret.

Pål Løkkeberg fikk Amanda-prisen for sin fjernsynsproduksjon av Jorge Diaz' Canto Libre i 1990.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.