Pål Løkkeberg, født i Oslo, norsk film- og sceneinstruktør, samt teateroversetter, sønn av skuespillerne Rønnaug Alten og Georg Løkkeberg og i en periode gift med Vibeke Løkkeberg.

Pål Løkkeberg debuterte som regissør i 1961 med Den store Kean av Alexandre Dumas den eldre på Oslo Nye Teater, en forestilling der faren spilte tittelrollen. I fjernsynet kom han til å kombinere sine forutsetninger som instruktør for både film og teater, og han viste her sitt skarpe syn for miljø og mennesker i oppsetningen av Hughie av Eugene O'Neill i 1961. Han gjorde seg også bemerket med filmene Liv (1967) og Exit (1970).

På scenen viste han sitt gehør som personinstruktør spesielt i den virkningsfulle oppsetningen av Gengangere på Nationaltheatret (Kritikerprisen 1973). Her skapte han også sterke forestillinger av Harold Pinters Hjemkomsten, Bertolt Brechts Tolvskillingsoperaen og Bakkantinnene av Evripides. I 1980- og 1990-årene gjorde han seg særlig bemerket med bredt anlagte, utradisjonelle oppsetninger, blant annet av Evripides' Medea for Fjernsynsteatret og Romeo og Julie for Det Norske Teatret.

Pål Løkkeberg fikk Amanda-prisen for sin fjernsynsproduksjon av Jorge Diaz' Canto Libre i 1990.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.