Pål Løkkeberg

Faktaboks

Pål Løkkeberg
født:
2. august 1934, Oslo
død:
29. januar 1998

Pål Løkkeberg var en norsk film- og sceneregissør, samt teateroversetter. Han fikk Amandaprisen for sin TV-produksjon av Jorge Diaz' Canto Libre i 1990 og Kritikerprisen for sin oppsetning av Ibsens GengangereNationaltheatret (premiere 1972, pris i 1973).

Teaterarbeid

Pål Løkkeberg debuterte som teaterregissør på Oslo Nye Teater i 1961 med Den store Kean av Alexandre Dumas den eldre, en forestilling der hans far Georg Løkkeberg spilte tittelrollen. Han regisserte Hålogaland Teaters åpningsforestilling, Bertolt Brechts Tolvskillingsoperaen (1971), og satte senere samme stykke opp for Nationaltheatret (1973). For Nationaltheatret skapte han også sterke forestillinger blant annet av Harold Pinters Hjemkomsten (1970), Evripides' Bakkantinnene (1973) og Tankred Dorsts Fernando Krapp har skrevet dette brevet (1993). Sistnevnte ga ham Norsk Teaterlederforums pris for beste oversettelse året etter. Mange vil også huske hans tolkning av Shakespeares Romeo og Julie for Det Norske Teatret (1985).

Film og TV

I sine arbeider for Fjernsynsteatret kom Pål Løkkeberg til å kombinere sine forutsetninger som instruktør for både film og teater, og han viste sitt skarpe syn for miljø og mennesker, blant annet i sin tolkning av Hughie av Eugene O'Neill i 1961. I 1980- og 1990-årene skapte han flere bredt anlagte, utradisjonelle innspillinger, blant annet av Evripides' Medea.

Som spillefilmregissør gjorde han seg bemerket med filmene Liv (1967) og Exit (1970). Førstnevnte skrev han sammen med sin daværende kone, Vibeke Løkkeberg, som også spilte tittelrollen. Hun hadde også hovedrollen i Exit, med manus av Pål Løkkeberg og Carl Svenstedt.

Løkkeberg var sønn av skuespiller og regissør Rønnaug Alten og skuespiller og teatersjef Georg Løkkeberg.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg