Norske Gaardnavne

Ved lov av 6. juni 1863 påbød Stortinget en alminnelig revisjon av matrikkelen i Norge, med unntak for Finnmark som var i en særstilling. Under arbeidet kom det forslag om å benytte anledninga til å få rettet på inkonsekvenser og feil i gårdsnavnene som var i matrikkelen. Det ble i 1878 nedsatt en kommisjon for revisjon av navnene i matrikkelen, og til dette arbeidet ble oppnevnt språkforsker Sophus Bugge, arkeolog og historiker Oluf Rygh og prost Johan Fritzner, som også var språkforsker.

Som forarbeid samlet Oluf Rygh navneformene fra historiske kilder, spesielt fra før seinmiddelalderen. I tillegg samlet kommisjonen opplysninger om uttalen av navnene. Arbeidet blei avsluttet i 1886, og den nye matrikkelen ble trykt i perioden 1887–1892.

Oluf Rygh reinskrev navnematerialet og overlot det til Riksarkivet for at det skulle være tilgjengelig for flere enn bare kommisjonsmedlemmene. Navnematerialet ble ansett for å være så viktig at Stortinget i 1896–1898 bevilget penger til trykking. Dette resulterte i at navnematerialet ble utgitt med ett bind for hvert amt. Oluf Rygh gjorde en omarbeiding av materialet for å tilpasse det en slik bindvis utgivelse. Dessuten skrev han forord og innledning som ble utgitt som et eget bind. Dette bindet inneholder en veiledning om norske gårdsnavn, om eldre og yngre navn, om navnenes grammatiske form, lydlige forandringer gjennom tidene, betydningsgrupper og også en liste over forekommende ord med forklaringer og informasjon om utbredelse.

Trykkingen startet i 1897. Rygh døde i 1899, og utgivelsen av verket ble fortsatt av Albert Kjær, Hjalmar Falk, Amund B. Larsen, Magnus Olsen og Karl Ditlev Rygh, på grunnlag av Oluf Ryghs manuskript. Det siste bindet som bygde på Ryghs manuskript, var om Tromsø amt og ble utgitt i 1911. I de utgitte bindene var det ikke tatt med samiske eller kvenske navn, og i mange tilfeller blir den etymologiske forklaringa mangelfull, ved at forfatteren ikke har sett muligheten av at det norske navnet kan være et lån.

I 1924 ble det gitt ut et tilleggsbind om navn i Finnmark, bearbeidet av Just Qvigstad og Magnus Olsen. I dette bindet er det tatt med en del samiske og kvenske navn, men forfatterne skriver i forordet at de ikke har gransket sammenhenger mellom norske og samiske navn.

Albert Kjær lagde et register for hele verket som ble trykt i 1936.

Norske Gaardnavne er hovedverket om gårdsnavnene til de norske matrikkelgårdene. Hvert gårdsnavn følges historisk ned gjennom tidene, med språklige forklaringer, og dette har dermed blitt et standardverk for stedsnavn i Norge.

Med dette verket ble stedsnavngranskninga i Norge løfta opp på et høyere plan. Verket ble brukt som mønster for liknende arbeid i Danmark og Sverige.

• gårdsnavn
• stedsnavn
• samiske stedsnavn i Norge

• Universitetet i Oslo: Søkbar utgave av Norske Gaardnavne

• Indrebø, Gustav: Norsk stadnamngransking. I: Stemshaug, O. (1973). Norsk stadnamngransking : ei artikkelsamling. Samlaget.