Norsk skipsadopsjon var brevveksling og samarbeid mellom en skoleklasse og et skip, som foregikk i Norge fra 1946 til 1984.

Faktaboks

Også kjent som

Skipsadposjonen

Normal praksis var at en klasse adopterte et selvvalgt skip, som de opprettet direkte kontakt med. Klassen og skipet utvekslet brev, sendte julegaver, og ved anledninger kunne klassen komme på skipsbesøk. Dette var populært både blant de seilende og for elevene. Om bord var det gjerne høytlesning av brev, og skoleklassene kunne motta uvanlige gaver fra fjerne strøk.

Historikk

Hensikten var å skape interesse for skipsfartsnæringen i Norge, som var en idé hentet fra The British Ship Adoption Society, etablert i England i 1936. En rekke land utenom dette hadde også en brevvekslingsordning mellom skoleklasser og skip. Innholdet skulle være pedagogisk hensiktsmessig for elevene, og ikke fungere som en vervekampanje til sjøfarten. I tillegg skulle arbeidet være politisk uavhengig.

Ordningen var et samarbeid mellom Norges Rederforbund som var initiativtaker, Norsk Lærerlag, Norsk Lektorlag, Norges Lærerinneforbund og Norges Handels- og Sjøfartstidende (Dagens Næringsliv).

De første prøveordningene ble etablert i 1939, men fikk et opphold på grunn av okkupasjonen. Skipsadopsjonen var fullt etablert etter 1946. Det var spesielt i perioden fra 60-tallet og ut 70-tallet at ordningen ble mest populær. Korrespondansen ble organisert gjennom skipsadposjonens kontor, som hadde 2 ansatte. Organisasjonen utgav også bladet Skolen og skuta, fra 1950-1965.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Wangensteen, Trygve. Norsk skipsadopsjon: 1946-1984. Norsk skipsadopsjon. Oslo. 1984.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg