En skolebidragsindikator, ofte forkortet til skolebidrag, er et tall som tar sikte på å beskrive hva skolens innsats betyr for elevenes læringsresultater, slik de blant annet måles ved nasjonale prøver. Hensikten med skolebidragsindikatorer er å tallfeste og identifisere hvilke skoler som makter å løfte elevene mer eller mindre enn landsgjennomsnittet. Skolebidraget tar hensyn til at elevene har ulik bakgrunn og er derved et noe bedre mål for skolens kvalitet enn skolens testskår i seg selv.

Bakgrunn

Det er forskjeller i elevgrunnlaget mellom skoler i Norge. Noen skoler har for eksempel mange elever med høyt utdannede foreldre, mens andre skoler har mange elever med lavt utdannede foreldre eller mange elever med innvandrerbakgrunn. Skoler med stor andel elever med høyt utdannede foreldre har i gjennomsnitt bedre resultater enn skoler med lav andel elever med høyt utdannede foreldre.

Når en skole har gode resultater på eksamener og tester, betyr det altså ikke nødvendigvis at dette skyldes skolens kvalitet og innsats. For å lage en mer sammenliknbar og rettferdig målestokk for skolens kvalitet, har man laget en tallstørrelse, altså en indikator, som tar hensyn til at skolens elever har ulik bakgrunn.

Med skolebidrag forsøker man å tallfeste i hvilken grad en skole med lave resultater evner å løfte elevene mer enn det som er gjennomsnittet, eventuelt om en skole med høye resultater ikke evner å løfte elevene mer enn gjennomsnittet.

Skolebidraget sier ikke noe om hva skoler gjør for å løfte elevene. Men om man lykkes i å identifisere skolene som makter å løfte elevene mer enn andre, kan man videre se på hvordan de jobber med lærere, ledelse og læringsmiljø.

Beregning

Skolebidraget kan beregnes på ulike måter, avhengig av de data man har til rådighet. For elever på lavere trinn tar man hensyn til elevenes familiebakgrunn, for eksempel foreldrenes utdanningsnivå, husholdningsinntekt, eventuelt innvandringsbakgrunn. På høyere trinn kan man i tillegg ta hensyn til elevenes resultater på et tidligere tidspunkt. Dette er bare mulig der elevene har kommet et stykke ut i skolegangen. Beregning av skolebidrag innebærer bruk av relativt komplekse algoritmer og statistiske beregninger, der også datagrunnlaget kan være beheftet med usikkerhet og feilkilder.

Skolebidraget kan tolkes som å være det resultatet en skole ville ha fått dersom deres elevgrunnlag var som gjennomsnittet ved alle skoler i Norge. Den skolebidragsindikatoren som publiseres er standardisert til en skala der positivt tall betyr bedre enn landsgjennomsnittet. Dersom skolens bidrag er likt med landsgjennomsnittet, er skolebidraget 0, en positiv verdi indikerer at skolen bidrar mer enn landssnittet, og en negativ verdi indikerer at skolen bidrar mindre enn landssnittet. En negativ verdi betyr altså ikke at skolen bidrar negativt til elevenes resultater, men at bidraget er mindre enn landsgjennomsnittet.

Muligheter og begrensninger

Skolebidragene kan egne seg som mål for å sammenligne skolenes bidrag til elevenes grunnleggende ferdigheter som de testes i; for eksempel engelsk, lesing og regning. Metoden kan ikke si noe om skolens bidrag i andre fag eller om skolen ivaretar andre deler av skolens oppdrag. Skolebidragsindikatorene gir i seg selv ingen forklaring på hvorfor bidraget er som det er.

Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som gjennomfører beregningene av skolebidraget. De kan knytte data fra elevene og skolene til offentlige registerdata knyttet til elevene og deres foresatte.

Skolebidragsindikatoren kan med visse forbehold brukes til å sammenligne kvaliteten til skoler med ulik elevsammensetning, og den inngår i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS), men i sine presentasjoner av skolebidragsindikatorene maner både Statistisk sentralbyrå og Utdanningsdirektoratet til forsiktighet med fortolkning av resultater.

Resultater og hovedfunn

Det beregnes og publiseres skolebidrag for hver enkelt skole (over en viss størrelse), og data til kommune- og fylkesnivå. Tolkning av slike data krever kunnskap om statistikk og usikkerhet, noe som framheves i rapportene, men som ofte neglisjeres når rangeringer blir publisert i media eller brukt politisk og lokalt. Det er særlig viktig å være forsiktig når man sammenlikner resultater som er basert på få elever, da tilfeldigheter i større grad vil kunne påvirke gjennomsnittet på en liten skole enn på en stor skole.

Skolebidragsindikatorer er fra og med 2019 publisert årlig på Utdanningsdirektoratet sine nettsider, basert på beregninger fra SSB.

Regjeringens beslutning om å avlyse eksamener i grunnskolen våren 2020, 2021 og 2022, har medført at det ikke har vært mulig å beregne skolebidragsindikatoren for 8.–10. trinn for de sammenslåtte årgangene 2022 og 2023. Årsaken til dette er at utgangspunktet for å beregne skolebidragsindikatoren for 8.–10. trinn er den skriftlige eksamenskarakteren elevene får ved utgangen av grunnskolen.

I rapporten om skolebidraget for skoleåret 2020–2021 bekrefter Utdanningsdirektoratet at en stor del av resultatforskjellene mellom skoler kan forklares med ulikheter i elevgrunnlaget. De peker også på at det er små endringer over tid for større kommuner og fylker, mens det for mindre kommuner og skoler kan variere mer mellom år, noe man også kan forvente når antall elever er nokså lite.

Undersøkelsen viser at resultatene fra noen store byer, som skoler i Bærum, Drammen, Oslo, Sandnes og Stavanger er høyere enn landsgjennomsnittet, også når man korrigerer for foreldrenes bakgrunn.

Kritikk

I norsk skole er innføring av bidragsindikatorer møtt med kritikk fra lærerorganisasjonene, fra pedagogisk ekspertise og fra skolepolitisk nivå. Kritikken dreier seg dels om gyldigheten av metoder og funn som blir publisert. Kritikken dreier seg også om hvordan myndigheter og mediene bruker resultatene og hvilke konsekvenser indikatorene har for skolens arbeid. På dette grunnlaget nedsatte Regjeringen Solberg en «ekspertgruppe for skolebidrag». De avla i 2021 sin sluttrapport. Der skriver de blant annet at «analysene viser at de statistiske sammenhengene SSB finner mellom ulike forhold og sannsynligheten for å være en skole eller kommune som bidrar stabilt mer eller mindre enn forventet, generelt er svake og til dels inkonsistente og ulogiske.»

Varslede endringer

Etter omfattende kritikk og debatt knyttet til tester og andre data som omhandler kvalitet i norsk skole, nedsatte Regjeringen Støre i 2022 et offentlig utvalg som skal foreslå endringer i alle prøver, verktøy og datakilder som brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling i norsk skole. Tidlig i 2023 avla utvalget sin første rapport, «Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen — Et kunnskapsgrunnlag» og i november la de fram sin hovedrapport, «Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel» (NOU 2023: 27). Her foreslår de grunnleggende endringer i hele det nasjonale kvalitetssystemet for skolen. Utredningen ble sendt på en omfattende høringsrunde, som ble avsluttet 20. februar 2024 – og det er ventet en stortingsmelding om hele det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet i løpet av 2024.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg