Elevundersøkelsen er en årlig brukerundersøkelse om elevenes skole- og læringsmiljø. Formålet med Elevundersøkelsen er å kartlegge hvordan elevene trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om mobbing på skolen.

Elevene på 10. trinn og i vg1 svarer også på spørsmål om medbestemmelse i fagene og om utdannings- og yrkesrådgivningen de får. Data fra Elevundersøkelsen inngår i NKVS, Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for skolen.

Alle skoler er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen på 7. trinn, 10. trinn og vg1 hver høst. Skolene kan selv velge å ta med flere av trinnene fra 5. klasse til vg3, og mange gjør dette. I 2023 var det totalt 442 542 elever som svarte på Elevundersøkelsen. Dette er om lag 77 prosent av den aktuelle målgruppen.

Det store antallet deltakere gjør det mulig å kartlegge det psykososiale miljøet blant elever og til å se endringer fra år til år. Resultatene fra Elevundersøkelsen blir publisert på nettsidene til Utdanningsdirektoratet.

Gjennomføring av undersøkelsen

Skolene skal informere foreldre og foresatte om Elevundersøkelsen i forkant av gjennomføringen. Skolene blir også anbefalt å gå gjennom spørsmålene med elevene, slik at eventuelle misforståelser blir rettet opp før elevene svarer. Elevene svarer digitalt, og klassen sitter samlet ved gjennomføringen, som kan ta mellom 20 og 45 minutter.

De fleste spørsmål er denne typen: Et spørsmål er Trives du på skolen? Elevene svarer på en fem-delt skala, fra Trives svært godt til Trives ikke i det hele tatt. Elevene svarer anonymt på spørreskjemaet, men resultater kan føres til bake til klasse, skole og kommune. For den enkelte elev er det frivillig å delta.

Resultater

Data og rapporter fra Elevundersøkelsen i 2023 ble publisert i januar tidlig i 2024. I Utdanningdirektoratets presentasjon av resultatene for de obligatoriske testene, altså 7. trinn, 10. trinn og vg1, heter det innledningsvis: «Etter flere år med relativt stabile tall i Elevundersøkelsen, ser vi de siste to årene en markant økning i andelen elever som opplever mobbing på alle trinn. Vi ser også at færre elever er motiverte i sin skolehverdag.»

Likevel er hovedbildet at elevene stort sett er fornøyde med sitt læringsmiljø. Over 8 av 10 elever på 7. trinn og 10. trinn svarer at de «trives godt» eller «trives svært godt» på skolen.

Det store flertallet av elevene opplever også god støtte både hjemmefra og fra lærerne. Elevene er imidlertid mindre tilfredse med elevdemokrati og medvirkning og vurdering for læring. Elevene skårer også lavt på motivasjon, sammenlignet med de andre indikatorene. Guttene er litt mer fornøyde med læringsmiljøet enn jentene.

Det er liten forskjell på gutters og jenters trivsel. Det er ingen forskjell på trivselen ved skoler med lavt eller høyt antall elever, eller med lav eller høy andel minoritetsspråklige elever. Det er heller ikke store forskjeller mellom store og små kommuner. Undersøkelsen er anonym og har ikke data om sosioøkonomiske status.

Hvordan undersøkelsen brukes

Det store antallet deltakere gir undersøkelsen en mulighet for å kartlegge det psykososiale miljøet blant elever hvert år. Elevene kan her vurdere sin skole, påvirke sin opplæring på skolen, og si sin mening om forhold som er viktig for å lære og for å trives. Skolene får veiledning og analyseverktøy til å analysere egne data.

Resultatene fra Elevundersøkelsen benyttes av skoler, skoleeiere og den statlige myndigheter som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Data fra Elevundersøkelsen blir også brukt til forskningsformål.

Andre datakilder gir også informasjon om de samme forholdene. Sentralt her er det store nasjonale ung-data-prosjektet. Også de internasjonale skolestudiene (PISA, TIMSS, PIRLS, ICCS med flere) har data knyttet til mobbing og elevenes trivsel, arbeidsformer, erfaringer, interesser og motivasjon.

Revisjoner er ventet

Elevundersøkelsen ble lansert i 2001 under betegnelsen Elevinspektørene og var frivillig for skolene inntil 2004. Den ble revidert for skoleåret 2006–2007 og fikk navnet Elevundersøkelsen. Rent innholdsmessig har undersøkelsen også senere gjennomgått mindre endringer.

I april 2022 nedsatte Regjeringen Støre et offentlig utvalg som skulle foreslå endringer i de prøver, verktøy og datakilder som brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling i norsk skole. Dette utvalget leverte i 2023 to utredninger. Den første var et kunnskapsgrunnlag, og i november 2023 kom hovedrapporten, under navnet «Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel» (NOU 2023: 27). I denne utredningen foreslås en rekke omfattende endringer i de nasjonale kvalitetsundersøkelsene, deriblant Elevundersøkelsen. Her heter de blant annet: «Utvalget foreslår å avvikle dagens Elevundersøkelse og erstatte den med en ny skolemiljøundersøkelse.» Rapportens forslag er nå sendt til en omfattende høring, med frist tidlig i 2024.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer (2)

skrev Dan Michael O. Heggø

Artikkelen savner et historisk perspektiv. Når ble undersøkelsen f.eks. gjennomført første gang ?

skrev Svein Sjøberg

En ny og oppdatert versjon kommer snart. Jeg er fagansvarlig for utdanningsevaluering, men så denne gamle melding først nå!

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg