Nakajima B5N (alliert kodenavn: Kate), japansk treseters torpedo- og lett bombefly for bruk fra hangarskip brukt under den annen verdenskrig. Varianten B5N2 var det mest moderne av sin type i verden når krigen i Stillehavet brøt ut i 1941.

B5N fløy første gang i januar 1937, og ble satt i produksjon samme år. Første produksjonsvariant B5N1 ble tatt i bruk fra 1938, og ble brukt i krigen mot Kina, hovedsakelig til nærstøtte og som taktisk lett bombefly.

Den forbedrede varianten Nakajima B5N2 fløy første gang i desember 1939 og ble brukt under angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941, Ble i løpet av det neste året og brukt til å senke tre amerikanske hangarskip. B5N2 var utdatert mot slutten av den annen verdenskrig, men på grunn av flytypens gode rekkevidde ble det brukt som rekognoseringsfly frem til slutten av krigen. Noen av disse flyene ble utstyrt med radar og noen brukt til anti-ubåtkrigføring ble utstyrt med magnetiske detektorer som kunne oppdage neddykkede undervannsbåter.

I alt ble 1149 Nakajima B5N produsert frem til 1943. B5N2 var utstyrt med en Nakajima NK1B Sakae fjortensylindret stjernemotor med en ytelse på 1000 hk, var utrustet med en 7,7 mm mitraljøse på fleksibel montase, og kunne bære en torpedo eller opptil 800 kg bomber. Vingespenn 15,52 m, lengde 10,30 m, maksimal startvekt 4100 kg, topphastighet 378 km/t ved 11 811 fot (3600 m), rekkevidde opptil 1075 nautiske mil (1990 km) (spesifikasjoner for Nakajima B5N2).

  • Francillion, René J.: Japanese Aircraft of  the Pacific War, Putnam Aeronautical Books, London, 1987

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.