Nakajima B5N var et japansk treseters torpedo- og lett bombefly for bruk fra hangarskip, brukt under andre verdenskrig. Varianten B5N2 var det mest moderne av sin type i verden når krigen i Stillehavet brøt ut i 1941.
Alliert kodenavn: Kate
Nakajima B5N
B5N fløy første gang i januar 1937, og ble satt i produksjon samme år. Første produksjonsvariant B5N1 ble tatt i bruk fra 1938, og ble brukt i krigen mot Kina, hovedsakelig til nærstøtte og som taktisk lett bombefly.
Den forbedrede varianten Nakajima B5N2 fløy første gang i desember 1939 og ble brukt under angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941, og ble i løpet av det neste året også brukt til å senke tre amerikanske hangarskip. B5N2 var utdatert mot slutten av andre verdenskrig, men på grunn av flytypens gode rekkevidde ble det brukt som rekognoseringsfly frem til slutten av krigen. Noen av disse flyene ble utstyrt med radar og noen brukt til anti-ubåtkrigføring ble utstyrt med magnetiske detektorer som kunne oppdage neddykkede undervannsbåter. I alt ble 1149 Nakajima B5N produsert frem til 1943.
Varianten B5N2 var utstyrt med en Nakajima NK1B Sakae fjortensylindret stjernemotor med en ytelse på 1000 hestekrefter. Flyet var utrustet med en 7,7-millimeter mitraljøse på fleksibel montase, og kunne bære en torpedo eller opptil 800 kilogram bomber.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.