Forskjellige tradisjoner blant de mange etniske gruppene, urbanisert ungdom og etterkommere etter repatrierte afrikanere gjenspeiles i musikklivet. Radio og fonogramindustri bidrar til utveksling mellom disse musikalske delkulturene.

Nær kontakt mellom de forskjellige folkegruppene har gitt folkemusikken et visst enhetlig preg. Ostinato-former med selvstendige motstemmer er utviklet til rik polyfon klangkunst. Sammensatte rytmer bygd på individuelle mønstre av ulik lengde er med på å skape et variert lydbilde av sang, trommer, rasler og metallidiofoner.

I de ulike folkegruppene finnes utøvere med status som profesjonelle, selv om de også har annet lønnet arbeid eller deltar i jordbruket. Gode sangere er ettertraktet ved festivaler, begravelser og feiringer, og virtuos musisering verdsettes høyt. Orkestre fra folkegruppen kpelle er bygd opp etter et fast mønster, med seremonier som organiserer den ytre ramme ved fremføringene og mestertrommeslager som musikalsk leder. Både musikere og tilhørere har sine bestemte oppgaver. En musikktilstelning omfatter pauser med kommentarer til musikken/dansen, taler og overrekkelse av gaver.

Instrumentariet er meget rikt: spalttrommer, xylofoner og tommelpiano stemt i ulike registre, timeglasstrommer og andre trommetyper, rasler, siter, musikkbue i forskjellige former og sideblåste horn av tre og elfenben.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.