Musikklivet i Liberia er preget av kontakt og utveksling mellom de ulike kulturene i landet, og har ellers mye til felles med andre vestafrikanske land.

Folkemusikk

I Liberia har nær kontakt mellom de forskjellige folkegruppene gitt folkemusikken et visst enhetlig preg. Som i andre land i Vest-Afrika er det en utbredt bruk av vekselsang, og ostinat-former med selvstendige motstemmer er utviklet til en rik polyfon klangkunst. Komplementære rytmer bygd på individuelle mønstre av ulik lengde er med på å skape et variert lydbilde av sang, trommer, rasler og metallidiofoner.

Forskjellige tradisjoner blant de mange etniske gruppene, urbanisert ungdom og etterkommere etter repatrierte afrikanere gjenspeiles i musikklivet. Radio og innspillinger bidrar til utveksling mellom disse musikalske delkulturene.

I de ulike folkegruppene finnes utøvere med status som profesjonelle, selv om de også har annet lønnet arbeid eller deltar i jordbruket. Gode sangere er ettertraktet ved festivaler, begravelser og feiringer, og virtuos musisering verdsettes høyt. Orkestre fra folkegruppen kpelle er bygd opp etter et fast mønster, med seremonier som organiserer den ytre ramme ved fremføringene og en mestertrommeslager som musikalsk leder. Både musikere og tilhørere har sine bestemte oppgaver. En musikktilstelning kan omfatte pauser med kommentarer til musikken og dansen, taler og overrekkelse av gaver.

Instrumenter

Liberisk folkemusikk er rik på ulike musikkinstrumenter:

Populærmusikk

Hipco er en spesiell form for liberisk hiphop som ble utviklet på 1980-tallet. Som ellers i Vest-Afrika er highlife populært.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg