Fra år 980 tilhørte Monaco den genovesiske patrisierslekten Grimaldi, og ble grunnlagt som en genovesisk koloni i 1215. Ved Péronne-avtalen mellom Frankrike og Monaco i 1641 ble Monaco et autonomt fyrstedømme under fransk protektorat. Da Grimaldi-slektens mannslinje døde ut i 1731, kom Monaco ved ekteskap i fransk eie, men de nye eierne antok Grimaldienes navn og våpen.

I 1793–1814 kom fyrstedømmet under direkte fransk kontroll, deretter ble det innlemmet i kongeriket Sardinia 1815–61. Fra 1861 kom Monaco igjen under fransk beskyttelse. Helt til 1911, da en konstitusjonell forfatning ble innført, hersket fyrsten eneveldig.

I 1959 oppløste fyrsten, Rainier 3, forfatningen av 1911 og de folkevalgte organer. I 1962 gjenopprettet han disse organer og innførte en ny konstitusjonell forfatning. Forholdet til Frankrike, blant annet vedrørende beskatningen, er regulert i avtaler fra 1963. Monaco ble medlem av FN i 1993.

Spillebanken i Monte Carlo, som ble opprettet i 1858, har ved siden av turisme og finansvirksomhet vært en hovedinntektskilde. I senere år er det satset på en bredere næringsutvikling, samt at det ble gjort tiltak for å dempe kritikken mot hvitvasking av penger. I 2005 døde Rainier 3, og sønnen Albert ble tatt i ed som ny fyrste. Siden Albert var ugift da han overtok tronen, ble det foretatt en forfatningsendring slik at Grimaldislekten også kan videreføres langs en kvinnelig linje. I juli 2011 giftet fyrst Albert seg med Charlène Wittstock.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.