Mikhail Prisjvin

Faktaboks

Mikhail Prisjvin

Mikhail Mikhajlovitsj Prisjvin

Uttale
prˈisjvin
Født
23. januar 1873, Khrusjtsjevo-Levsjino
Død
16. januar 1954, Moskva
født 4. februar etter gregoriansk kalender

Mikhail Prisjvin var en russisk prosaforfatter, journalist og fotograf, mest kjent for sine fortellinger om menneskets forhold til naturen.

Som agronomstudent i Riga ble han arrestert for revolusjonær virksomhet og satt to år i fengsel. Han avsluttet studiet i Leipzig i 1902 og arbeidet en kort tid som agronom, senere som journalist, lærer og bibliotekar. Fra omkring 1905 begynte han å skrive skjønnlitterært. På lange reiser og vandringer i Nord-Russland, Sentral-Asia og Det fjerne Østen fikk Prisjvin intimt kjennskap til natur og dyreliv, som han skildret i mange ypperlige skisser og fortellinger. Nevnes kan I de uskremte fuglers land (V kraju nepuganykh ptits, 1907), Kolobok (1908), Den sorte araber (Tsjornyj arab, 1912), Berendejs kilder (Berendejeva tsjasja, 1925) og Solens spiskammer (Kladovaja solntsa, 1945). Romanen Kasjtsjej’s kjede (Kasjtsjejeva tsep, 1930) er selvbiografisk.

Prisjvin drev også aktivt med fotografi og etterlot seg et stort arkiv med bilder, der hans store interesse for ikke bare naturen, men også etnografi og folkeliv, kommer tydelig fram.

Selv om han har vært lite internasjonalt kjent, har Prisjvin alltid vært avholdt i hjemlandet, både fordi han bevarte sin kunstneriske integritet under Stalin, og fordi hans tro på naturen og på nødvendigheten av å forstå den representerer et alternativ til sovjetstatens rovdrift på naturressursene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg