Mikhail Gigolasjvili

Djevelens hjul er kanskje det som kommer nærmest en realistisk skildring i Gigolasjvilis forfatterskap. Han leverer her et portrett av den sensovjetiske virkeligheten med fokus på året 1987. Romanen tar for seg korrupsjon og kriminalitet i perestrojkatidens Georgia, med treffende skildringer av miljø og karakterer blant frustrerte rusmiddelavhengige og bestikkelige politifolk i Tbilisi. Gigolasjvili griper gjerne til humor og det absurde i sine forsøk på å gjenskape virkelighetens tidsånd. Samtidig viker han ikke tilbake for å stille eksistensielle spørsmål, og tematiseringen av rusmiddelavhengighet i et raknende ideologisk fundert imperium kan leses som en kommentar til ideologiens og religionens rolle i samfunnet, og for enkeltmennesket.

Tolken er en samling intervjuer med russiske (eks-sovjetiske) immigranter til Tyskland, formidlet gjennom deres tolk i brev til en venn i Russland. Vi har dermed å gjøre med en fiksjonalisert brevroman basert på en intervjusamling. Tolken formidler immigrantenes historier og sper i med sine egne betraktninger, diskusjoner med andre tolker og kommentarer fra immigrasjonsmyndighetene. Tematisk likner Gigolasjvilis roman på Mikhail Sjisjkins Venushår (2005), der fortelleren er tolk for tsjetsjenske flyktninger til Sveits, men stilistisk er de to bøkene svært forskjellige.

Erobringen av Det moskovittiske riket fører sammen to reiseberetninger: Heinrich von Staden, tysk diplomat og eventyrer som var i Ivan den Grusommes tjeneste på 1500-tallet, og Manfred Bommel, russiskstudent fra Tyskland. Manfred skildres som en lett naiv, grunnleggende positivt innstilt utlending, interessert i «alt som er russisk», og fascinert av sitt fjerne slektskap med Heinrich von Staden. Sentralt i boken står Manfreds møte med Grammarnaziene, en aggressiv språkrøktbevegelse som oppsto på det russiske internettet, og som i romanen har tatt skrittet ut i den virkelige verden.

Ivan den Grusommes tid er sentral også i Gigolasjvilis nyeste roman, Det hemmelige året. Boken kretser om to uker i året 1575, da tsar Ivan overlater styringen til sin yndling Khan Simeon Bekbulatovitsj og trekker seg tilbake til Aleksandrova Sloboda, for å vende tilbake til tronen et år senere. Leseren får del i Ivans drømmer, tanker og hallusinasjoner på den ene siden, og daglige gjøremål, møter og forhandlinger på den andre. Til sammen skapes et psykologisk komplekst bilde av den motsetningsfylte tsaren, som også aktualiserer spørsmål om maktens natur i moderne tid.