Mikhail Gigolasjvili er forfatter, litteraturviter og universitetslærer i russisk fra Georgia. Han er bosatt i Saarbrücken i Tyskland og skriver på russisk. Gigolasjvili studerte russisk litteratur ved Universitetet i Tbilisi og skrev doktoravhandling om Fjodor Dostojevskijs fortellerteknikk. I 1991 flyttet han til Tyskland og har i en årrekke undervist i russisk ved Universitetet i Saarland.

Gigolasjvili har skrevet en rekke romaner og fortellinger. Han debuterte med romanen Judea i 1978. På 1980-tallet begynte han å arbeide med billedkunst og skulptur og har hatt en rekke utstillinger i Tyskland. På begynnelsen av 2000-tallet ble Gigolasjvili aktiv som prosaforfatter igjen og har gitt ut romanene Tolken (Tolmatsj 2003), Djevelens hjul (Tsjertova koleso, 2009), Erobringen av Det moskovittiske riket: en nasjonallingvistisk roman (Zakhvat Moskovii: natsional-lingvistitsjeskij roman, 2012), Det hemmelige året (Tajnyj god, 2018), )samt novellesamlingen Kryptogram (Tajnopis’ 2007).

En fellesnevner for Gigolasjvilis bøker er fremstillingen av ulike kulturer i møte med hverandre — både nasjonale, sosiale og historiske — i sosio- og geopolitisk urolige tider. Fremstillinger av «de andre» er et emne som også har interessert Gigolasjvili profesjonelt som litteraturviter — han har skrevet en rekke artikler om utlendinger i den russiske litteraturen. Endelig er historiske epoker fremtredende i Gigolasjvilis prosa, særlig tiden omkring Ivan IV.

Djevelens hjul er kanskje det som kommer nærmest en realistisk skildring i Gigolasjvilis forfatterskap. Han leverer her et portrett av den sensovjetiske virkeligheten med fokus på året 1987. Romanen tar for seg korrupsjon og kriminalitet i perestrojkatidens Georgia, med treffende skildringer av miljø og karakterer blant frustrerte stoffavhengige og bestikkelige politifolk i Tbilisi. Gigolasjvili griper gjerne til humor og det absurde i sine forsøk på å gjenskape virkelighetens tidsånd. Samtidig viker han ikke tilbake for å stille eksistensielle spørsmål, og tematiseringen av stoffavhengighet i et raknende ideologisk fundert imperium kan leses som en kommentar til ideologiens og religionens rolle i samfunnet, og for enkeltmennesket.

Tolken er en samling intervjuer med russiske (eks-sovjetiske) immigranter til Tyskland, formidlet gjennom deres tolk i brev til en venn i Russland. Vi har dermed å gjøre med en fiksjonalisert brevroman basert på en intervjusamling. Tolken formidler immigrantenes historier og sper i med sine egne betraktninger, diskusjoner med andre tolker og kommentarer fra immigrasjonsmyndighetene. Tematisk likner Gigolasjvilis roman på Mikhail Sjisjkins Venushår (2005), der fortelleren er tolk for tsjetsjenske flyktninger til Sveits, men stilistisk er de to bøkene svært forskjellige.

Erobringen av Det moskovittiske riket fører sammen to reiseberetninger: Heinrich von Staden, tysk diplomat og eventyrer som var i Ivan den Grusommes tjeneste på 1500-tallet og Manfred Bommel, russiskstudent fra Tyskland. Manfred skildres som en lett naiv, grunnleggende positivt innstilt utlending, interessert i «alt som er russisk» og fascinert av sitt fjerne slektskap med Heinrich von Staden. Sentralt i boken står Manfreds møte med Grammarnaziene, en aggressiv språkrøktbevegelse som oppsto på det russiske internettet og som i romanen har tatt skrittet ut i den virkelige verden.

Ivan den Grusomme er sentral også i Gigolasjvilis nyeste roman, Det hemmelige året. Boken kretser om to uker i året 1575, da tsar Ivan overlater styringen til sin yndling Khan Simeon Bekbulatovitsj og trekker seg tilbake til Aleksandrova Sloboda, for å vende tilbake til tronen et år senere. Leseren får del i Ivans drømmer, tanker og hallusinasjoner, på den ene siden, og daglige gjøremål, møter og forhandlinger, på den andre. Til sammen skapes et psykologisk komplekst bilde av den motsetningsfylte tsaren, som også aktualiserer spørsmål om maktens natur i moderne tid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.