Mikhail Gigolasjvili er forfatter, litteraturviter og universitetslærer i russisk fra Georgia. Han er bosatt i Saarbrücken i Tyskland og skriver på russisk. Gigolasjvili studerte russisk litteratur ved Universitetet i Tbilisi og skrev doktoravhandling om Fjodor Dostojevskijs fortellerteknikk. I 1991 flyttet han til Tyskland og har i en årrekke undervist i russisk ved Universitetet i Saarland.

Gigolasjvili har skrevet en rekke romaner og fortellinger. Han debuterte med romanen Judea i 1978. På 1980-tallet begynte han å arbeide med billedkunst og skulptur og har hatt en rekke utstillinger i Tyskland. På begynnelsen av 2000-tallet ble Gigolasjvili aktiv som prosaforfatter igjen og ga ut romanene Tolken (Tolmatsj 2003), Djevelens hjul (Tsjertova koleso, 2009) og Erobringen av Det moskovittiske riket: en nasjonallingvistisk roman (Zakhvat Moskovii: natsional-lingvistitsjeskij roman, 2012), samt novellesamlingen Kryptogram (Tajnopis’ 2007).

En fellesnevner for Gigolasjvilis bøker er fremstillingen av ulike kulturer i møte med hverandre — både nasjonale, sosiale og historiske — i sosio- og geopolitisk urolige tider. Fremstillinger av «de andre» er et emne som også har interessert Gigolasjvili profesjonelt som litteraturviter — han har skrevet en rekke artikler om utlendinger i den russiske litteraturen.

Djevelens hjul er kanskje det som kommer nærmest en realistisk skildring i Gigolasjvilis forfatterskap. Han leverer her et portrett av den sensovjetiske virkeligheten med fokus på året 1987. Romanen tar for seg korrupsjon og kriminalitet i perestrojkatidens Georgia, med treffende skildringer av miljø og karakterer blant frustrerte stoffavhengige og bestikkelige politifolk i Tbilisi. Gigolasjvili griper gjerne til humor og det absurde i sine forsøk på å gjenskape virkelighetens tidsånd. Samtidig viker han ikke tilbake for å stille eksistensielle spørsmål, og tematiseringen av stoffavhengighet i et raknende ideologisk fundert imperium kan leses som en kommentar til ideologiens og religionens rolle i samfunnet, og for enkeltmennesket.

Tolken er en samling intervjuer med russiske (eks-sovjetiske) immigranter til Tyskland, formidlet gjennom deres tolk i brev til en venn i Russland. Vi har dermed å gjøre med en fiksjonalisert brevroman basert på en intervjusamling. Tolken formidler immigrantenes historier og sper i med sine egne betraktninger, diskusjoner med andre tolker og kommentarer fra immigrasjonsmyndighetene. Tematisk likner Gigolasjvilis roman på Mikhail Sjisjkins Venushår (2005), der fortelleren er tolk for tsjetsjenske flyktninger til Sveits, men stilistisk er de to bøkene svært forskjellige.

Gigolasjvilis nyeste roman, Erobringen av Det moskovittiske riket, fører sammen to reiseberetninger: Heinrich von Staden, tysk diplomat og eventyrer som var i Ivan den Grusommes tjeneste på 1500-tallet og Manfred Bommel, russiskstudent fra Tyskland. Manfred skildres som en lett naiv, grunnleggende positivt innstilt utlending, interessert i «alt som er russisk» og fascinert av sitt fjerne slektskap med Heinrich von Staden. Sentralt i boken står Manfreds møte med Grammarnaziene, en aggressiv språkrøktbevegelse som oppsto på det russiske internettet og som i romanen har tatt skrittet ut i den virkelige verden. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.