Miguel de Unamuno, spansk filosof og forfatter, av baskisk herkomst, en av de ledende skikkelser i «98-generasjonen» (se Spania (litteratur)). Var professor og rektor ved universitetet i Salamanca. Hans tenkning foregriper i visse henseender den senere eksistensfilosofien. Et grunnmotiv hos ham er den uforsonlige konflikten mellom menneskets irrasjonelle «hunger etter udødelighet» og fornuftens avvisning av troen på et evig liv. Dette dilemma ligger til grunn for to av hans mest representative filosofiske skrifter: Del sentimiento trágico de la vida en los hombres y en los pueblos (1913, norsk overs. Om den tragiske livsfølelse hos mennesker og folkeslag, 2001) og La agonía del cristianismo (fr. utgave 1925, sp. 1933).

Også som dikter er Unamuno preget av denne problematikken, som f.eks. i sine romaner, Niebla (1914), Abel Sánchez (1917), San Manuel Bueno, mártir (1931; norsk overs. Martyren, den gode San Manuel, 1986), i diktsyklusen El Cristo de Velázquez (1920) og i Vida de don Quijote y Sancho (1905, en løpende kommentar til Cervantes' roman).

Liksom «98-generasjonen»s øvrige forfattere var Unamuno lidenskapelig opptatt av Spanias åndelige problemer. I En torno al casticismo (1895) avviser han den falske og bakstreverske tradisjonalisme, samtidig som han fremhever de varige verdier i landets kulturelle arv. Han har også etterlatt seg ypperlige reise- og landskapsskildringer fra Spania. Hans filosofiske og litterære hovedverker foreligger i tysk og engelsk oversettelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.