Melchior Ramus var en norsk teolog og kartograf, en av kartografiens grunnleggere i Norge.
Han arbeidet 1689–1693 med en stort anlagt kartlegging av hele Norge. Resultatet foreligger i en hel rekke innholdsrike og til dels merkverdig gode kart i arkiver, dels i original, dels i kopi, men alle anonyme.
Da han var ung, ble Melchior sendt sammen med lillebroren Jonas og storebroren Daniel til Katedralskolen i Trondheim for å få undervisning. Senere, høsten 1665, ble de alle immatrikulert ved universitetet i København. Melchior var da 19 år gammel. Her skrev han to avhandlinger på latin, «Theatrum idolorum» («Spøkelsesteatret») og «De aëris natura» («Om luftens natur»), men han utførte også to kartarbeider.
Det første gikk ut på å føye sammen to kart – ett over det sørlige Norge og ett over Danmark – som til sammen ble Daniæ et Norvægie tabula. Arbeidet var et oppdrag fra kong Frederik 3, og skulle være en gave til arveprinsen. Det andre arbeidet var et stort kart – 147 × 117 cm – over Trøndelag og Jämtland: Tabula chorografica præfecturae Nidrosiensis territorium tam maritinum eique (qva solem spectat) adjacentis provinciæ Jemptelandiæ, 'Topografisk kart over Trondheims lens område til lands og ved kysten samt dets østenforliggende provins Jämtland'.
Begge disse kartene er usignerte. Det er bare ved å sammenligne håndskriften på dem med senere arbeider av Ramus at man har funnet ut at han sto bak. Ellers er det lite vi vet om studietiden.
I 1681 fikk Ramus stillingen som viselektor ved katedralskolen i Trondheim. Året etter ble han magister, året etter der igjen lektor.
Etter fem år som lektor sendte han brev til kong Christian 5 med forespørsel om midler som ville gjøre ham økonomisk i stand til å kartlegge Norge. Han ba om den kongelige tienden fra Fosen fogderi, som ble anslått til å være 250 riksdaler per år, samt at han måtte få slippe skatt og få gratis innkvartering mens han reiste rundt. 21. desember 1688, ni dager etter det første, sendte han et brev der det het at «dersom det behagede Hans Majestæt at han efter sin Indgiven Memorial skulde forfatte de geographiske og chronologiske Karter maatte ham allernådigst forundes og hans Hustrue paa Livs Tiid Kongens Tiende af Størdals Fogderie i Trundhiems Amt hvorved hans fattige Huus som var i meget slet Tilstand kunde til rette forhielpes og ham gives evne forommeldte sit angivne Arbeide det snareste skee kunde gaa paa egen Bekostning at fuldfærdige».
Ramus' plan var å tegne kart over hvert av Norges stift, – «fem store Karter over Agershuus, Bergens, Christiansands, Trundhiems Amter samt Nordlandene» – over grensepassasjene mellom Norge og Sverige, alle bergverkene, hele kysten med alle innløpene til kjøpsteder og et fullstendig norgeskart. I tillegg ville han tegne historiske kart over alle «Rikers og Fyrstendømmers Historie fra Kristi Tider» prydet med høye herrers portretter i kobberstykker.
Christian 5 likte initiativet, og Ramus ble garantert inntekter for resten av livet. Ramus «maa i hans Lifs Tiid lade oppebære nyde oc beholde vores Anpart Tiende udi Størdals Fogderi udi Trundhiems Ambt i vort Rige Norge foruden nogen Affgift eller Regnskab derfor at giøre alleene at hans derimod eftter egen allerunderdanigste Erbydelse skal være forbunden til at forfatte oc inden tvende Aars forløb at have fuldferdiget geographiske og chronologiske Charter over bemelte vort Rige Norge […]». Kongen bestemte at Ramus skulle ferdigstille kartene «inden tvende Aars forløb» – innen to år.
Vi har ingen grundige opptegnelser fra Ramus selv eller noen andre om hvordan kartleggingen foregikk. I Riksarkivets grensereguleringsarkiv er det gjenfunnet en anonym notisbok som inneholder skisser og breddebestemmelser for steder i Nordland datert 6. og 15. august 1689. Ved å sammenligne håndskriften med Ramus' protokoller i Trondheim kunne man slå fast at det var skisseboken hans på reisen nordover fra mai til september 1689.
Den er på 44 sider. På forsiden står det «Findmarkens og Nordlandenes Delineation». Delineasjon betyr et utkast eller et grunnriss. På skissene finner man blant annet avstander mellom steder og informasjon om hvilke breddegrader de befinner seg på. En skisse fra den indre delen av Vestfjorden sør for Lofoten skildrer Vågan prestegård: «Vaage Præstegaard anno 1689 d: 6. Augusti alt: merid 68° 10'.» Han nøyde seg ikke med å bare kartlegge, men noterte også interessante opplysninger om stedene han var: «Her blef d: 6. Augusti Eftermiddag seet en Søeorm saa lang som min Baad af en Mand paa Skrouven.»
I København ligger en annen skissebok på 47 sider som heter «Bergens og Stavanger Ampters Delineation». Her er kartskisser fra Aukra i nordvest til Risør i sørøst.
Kartleggingsarbeidet lot seg vanskelig kombinere med stillingen som lektor. Det kom da også klager på at han forsømte arbeidet sitt, men blant andre biskopen forsvarte ham, og la for dagen forståelse for hvor viktig det arbeidet lektoren hadde påtatt seg var. I en erklæring uttalte han at Ramus passet arbeidet sitt når han var der og fikk en stedfortreder til å forelese når han er borte.
I august 1692 var Ramus i København for å overlevere et kart over Norge til kongens overbibliotekar. Kartet har i løpet av årene gått tapt, men i danske arkiver finnes både militære kart og et kart tegnet av den anerkjente C.J. Pontoppidan «efter et Kart fra Christiani Vti Tid», som antageligvis er kopier av Ramus' kart.
Melchior Ramus døde 25. februar 1693. «En Aare sprang op i hans Liv, som ei kunde stilles; blødde han i hjel», skrev prosten i Meldal i årets opptegnelser. Ramus hadde da arbeidet med kartleggingen av Norge i omtrent fire og et halvt år. Han rakk aldri å få stukket noen av kartene han hadde tegnet i kobber. Derfor er det bare skisser vi har igjen etter ham.
I 1763 skrev historikeren Gerhard Schöning: «Melchior Ramus, som i en ti Aars Tid omtrent var Lector Theologiæ her i Trondhiem, har giort mange og vidløftige Reiser allesteds omkring her i Landet og efterladt os en Hoben skiønne Karter, af hvilke dog ingen ere trykte. […] Men dog veed jeg ei rettere end at en stor Deel af hans foropregnede Arbeide er til ende bragt og var maaske endnu kommet videre til sin fuldkommenhed samt i mange maader rettet og forbedret dersom hans alt for hastige Dødsfald ei havde giort Hinder og Stans derudi.»
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.