Marokkos politiske system

Marokkos konge Mohammed 6 i 2015.
Mohammed 6
Av /Shutterstock.

Marokko er i henhold til grunnloven et enhetsstatlig monarki, med en konge som har utstrakt myndighet. Forfatningen fastslår at Marokko er et konstitusjonelt monarki, med et parlament bestående av to kamre og alminnelige valg. Grunnloven ble sist endret i 2011.

Kongens formelle makt er redusert gjennom flere grunnlovsendringer, og overført til valgte organer. Marokko har flerpartisystem, med valg til et todelt parlament. Kongen er pålagt å be et medlem av det største partiet i representanthuset om å danne regjering. Regjeringens medlemmer utnevntes formelt av kongen som statssjef. Kongen, som sies å nedstamme fra profeten Muhammed, er både sekulær og religiøs leder. Han er også militær øverstkommanderende.

Parlament

Parlamentsbygningen i Marokkos hovedstad Rabat.
Marokkos parlament
Av /Shutterstock.

Den lovgivende myndighet er lagt til et parlament med to kamre. Som følge av grunnlovsendringen i 1996 består representantkammeret (Majlis al-Nuwab) av 325 medlemmer, valgt i allmenne valg for fem år. 30 av plassene er reservert for kvinner. Kammeret kan avsette regjeringen kollektivt ved å vedta et mistillitsforslag eller ved å nekte den tillitsvotum. Det er også et Senat (Majlis al-Mustasharin) på 120 medlemmer, indirekte valgt fra regionene og organisasjonene i arbeidslivet. Valgperioden er ni år, en tredjedel skiftes ut hvert tredje år.

Konflikten om kontrollen over Vest-Sahara er den viktigste destabiliserende faktoren i landet, og den har også gjort Marokko internasjonalt isolert. Innenrikspolitikken preges av flere partier.

Administrativt

Administrativt er landet delt inn i 16 regioner, hvorav tre helt eller delvis omfatter Vest-Sahara. Regionene er igjen inndelt i kommuner. Selv om det er valgte råd på de ulike nivåer, ligger den reelle makten hos kongelig utnevnte embetsmenn, i provinsene guvernører.

Rettsvesen

Rettsvesenet bygger på fransk, spansk og islamsk rett. Den øverste domstol er høyesterett. Videre er det 15 appellretter, førsteinstansretter, regionale domstoler og arbeidsretter. Det er også en høyere justisdomstol bestående av kammerrepresentanter og en kongelig utnevnt president, som dømmer i saker som gjelder embetsførselen til medlemmer av den utøvende makt. Det er et øverste justisråd, ledet av kongen, som fører tilsyn med rettsvesenet og nominerer kandidater til dommerverv. Dommere utnevnes av kongen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg