Maria Lassnig

Maria Lassnig var en østerriksk billedkunstner, kjent for uttrykksfulle figurative malerier, gjerne selvportretter, aktstudier og stilleben. Hennes kunstneriske arbeid var særlig motivert av fysiske observasjoner av kroppen og det hun kalte «kroppsbevissthet» (Körpergefühl).

I sitt tidlige arbeid var Lassnig påvirket av surrealisme og landsmennene Oskar Kokoschka og Egon Schieles ekspresjonisme, etter hvert også abstrakte kunstretninger som informell kunst og kubisme. Etter at hun bosatte seg i New York fra 1968 til 1980 ble uttrykket mer realistisk og dristig, og mer direkte knyttet til hennes til enhver tid fysiske tilstand. Hun studerte film på School of Visual Arts 1970–1972, og laget flere kortfilmer i løpet av tiden der. I 1992 laget hun film-selvportrettet Kantate. I sitt sene arbeid fikk Lassnigs maleri et mer mytologisk innhold, med eksistensielle tema som forholdet mellom kjønn og generasjoner såvel som forgjengelighet og død.

I 1980 ble Lassnig den første kvinnelige professor i maleri i noe tyskspråklig land, da hun ble ansatt ved Wiens universitet for anvendt kunst. Samme år representerte hun Østerrike på Veneziabiennalen, og hun deltok på documenta-utstillingen i Kassel i 1982 og 1997. I 2013 mottok Lassnig Gulløven for livslangt arbeid på Veneziabiennalen.