Mannsbunad fra Vest-Telemark med rundtrøye
/Norsk bunadleksikon.

Rundtrøyebunaden fra Vest-Telemark er siste ledd i folkedrakttradisjonen i området. Den var i bruk fra andre halvdel av 1800-tallet og ei stund inn på 1900-tallet. Stilmessig hører den til i nyrokokkoen, og det fins varianter av denne bunaden fra mange områder i landet. Den som brukes i Tinn er identisk med denne.

Faktaboks

Rundtrøya avløste den korte gråtrøya, og kom i bruk samtidig som de lange buksene. Riktignok holdt noen fast ved knebuksa, sjøl om de brukte rundtrøye, men dette var sjelden. En del hadde jo tatt langbuksene i bruk allerede til gråtrøya. Når bunaden på 1900-tallet fins med både knebukser og langbukser, er dette helst et utslag av forestillingen om at en norsk mannsbunad skal ha knebukser.

Mot slutten av 1800-tallet la de yngre bort rundtrøya og erstattet den med mørk dress. Etter den tid var det bare eldre karer som brukte rundtrøye. De holdt fast ved tradisjonen så lenge de levde, og av den grunn var klærne i alminnelig bruk ei god stund inn på 1900-tallet.

Dagens bunader blir både lagd etter prinsippene for gammel skreddersøm, og med moderne konfeksjonssøm. Kvaliteten på produktene som de ulike produsentene leverer, vil dermed variere.

Draktdeler

Konfeksjonssydd mannsbunad fra Vest-Telemark med rundtrøye
.

Trøye

Rundtrøya lages i dag i svart eller mørkeblå vadmel. Andre kvaliteter av ullstoff har også vært i bruk, og svart klede eller ulldrapé er fortsatt i produksjon. Trøya har nedbrettet krage og slag, og er dobbeltspent med sølvknapper, men kneppes ikke.

Vest

I den tida klærne var i tradisjonell bruk, var det ulike fasonger på vestene; noen var enkeltspent, og andre var dobbeltspent, noen hadde krage og slag, mens andre var uten. Dagens bunad er mer ensrettet, men det fins to ulike modeller av vesten.

Den ene har nedbrettet krage og slag, og den andre er uten krage og slag. Begge er dobbeltspent med små sølvknapper. Stoffet i vesten er det samme som i trøya. Ryggen lages i rutete bomullsstoff eller fôrsilke.

Bukse

De første bunadene som ble tatt i bruk, hadde oftest knebukse. Dette skyldtes like mye en tanke om at alle mannsbunader skulle ha knebukse som at det var tradisjon for det. I dag brukes bunaden både med lange og korte bukser. Begge typene lages i samme stoff som trøye og vest.

Knebuksa har klaff som kneppes til ei linning i livet eller gylf og stikklommer. Ved kneet har den splitt med knapper og linning med spenne.

Den lange bunadbuksa varierer. Noen bruker bukse med moderne dressnitt, med gylf og stikklommer. Andre har videreført den gamle buksetypen med klaff som kneppes til ei linning.

Skjorte

Det brukes både lin- og bomullsskjorte til bunaden. De har broderihalskrage og ermelinninger.

Strømper og band

Til knebuksa brukes det ulike typer strømper. De kan være strikket i mønster med to farger, eller de kan være ensfargede med eller uten mønster. De holdes oppe av strømpeband i mange farger. Tradisjonelt ble det brukt tjukke strikkestrømper også under de lange buksene. I dag velger mange bunadbrukere å se bort fra dette, og bruker tynnere, svarte sokker.

Hodeplagg og halstørkle

Det brukes svart hatt med lav pull til bunaden. Gjennom 1900-tallet har bruken av halstørkle variert, noe som i hovedsak skyldes at det i flere perioder har vært dårlig tilgang på tørklær. Nå fins det rikt utvalg av slike. Tørkleet knyttes utenpå skjortekragen.

Sølv

I halsen på skjorta brukes det enten en halsknapp eller en skjortering, ofte en hornring. Mansjettknapper i sølv brukes også, og mange har klokke med lenke i sølv. Alle knappene i trøye, vest og bukse er dessuten i sølv eller tinn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg