Rundtrøyebunaden fra Vest-Telemark er siste ledd i folkedrakttradisjonen i området. Den var i bruk fra andre halvdel av 1800-tallet og ei stund inn på 1900-tallet. Stilmessig hører den til i nyrokokkoen, og det fins varianter av denne bunaden fra mange områder i landet. Den som brukes i Tinn er identisk med denne.
Faktaboks
Rundtrøya avløste den korte gråtrøya, og kom i bruk samtidig som de lange buksene. Riktignok holdt noen fast ved knebuksa, sjøl om de brukte rundtrøye, men dette var sjelden. En del hadde jo tatt langbuksene i bruk allerede til gråtrøya. Når bunaden på 1900-tallet fins med både knebukser og langbukser, er dette helst et utslag av forestillingen om at en norsk mannsbunad skal ha knebukser.
Mot slutten av 1800-tallet la de yngre bort rundtrøya og erstattet den med mørk dress. Etter den tid var det bare eldre karer som brukte rundtrøye. De holdt fast ved tradisjonen så lenge de levde, og av den grunn var klærne i alminnelig bruk ei god stund inn på 1900-tallet.
Dagens bunader blir både lagd etter prinsippene for gammel skreddersøm, og med moderne konfeksjonssøm. Kvaliteten på produktene som de ulike produsentene leverer, vil dermed variere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.