Mannsbunaden fra Stord og Bømlo er utarbeidet ut fra hvordan en antar mannsklærne var i andre halvdel av 1800-tallet, men ingen konkrete plagg ligger til grunn for bunaden. Bunadene fra Stord og Bømlo framstår som temmelig like, noe som nok også stemmer med hvordan karene i området gikk kledd.
En har ikke lagd noen egen bunad fra Fitjar, fordi en ser at den tradisjonelle draktskikken har vært lik der som på Stord og Bømlo.
Laskatrøya er det lokale navnet på den typen trøye som brukes, og navnet kommer av de isydde kilene i ryggen. Den lages i en kort og en sid variant, i svart toskafts ullstoff. Trøya har ikke krage, men har en én centimeter brei rulorkant i halsringinga. Den er dobbeltspent med seks par sølvknapper foran, men kan ikke kneppes. Bak er det festet en sølvknapp ved hver lask. På Bømlo bruker de også en sølvknapp på hvert erme. Knapphullene kan være sydd med rød og grønn tråd. De med grønn tråd har røde regels. Alle knapphull er sydd med knapphullssilke.
Bunaden har vest av rødt toskafts ullstoff. Vesten er preget av empiremote, med høg ståkrage og små, nedbrettede slag. Den er dobbeltspent med seks par små sølvknapper. Knapphullene syes i grønt, med gule regels. Ryggen er i ubleiket linstoff, og vidda reguleres med spenne i ryggen. Det er prikkestikning på krage og slag og halslinning rundt framstykket og på lommene.
Det brukes knebukse med klaff foran, sydd i toskafts svart ullstoff. Den har linning og splitt ved kneet. Knesplitten lukkes med sølvknapper, og knelinninga med sølvspenne. På buksa er det grønne knapphull med røde regels.
Bunaden har linskjorte i primærsnitt, med rynking til halskragen og på ermene. Skjorta er brodert med tettsøm.
Det brukes strikkelue til bunaden: mørk med mønsterfelt i flere farger. Rundt skjortekragen kan en ha et silketørkle.
Flettemønstrete hvite ullstrømper og flettede strømpeband brukes til bunaden. Strømpebanda er bregda i rødt, svart og hvitt.
Alle knappene og spennene på trøye, vest og bukse er i sølv. I tillegg er det en halsknapp og mansjettknapper i skjorta.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.