Den tostemmige satsen i et moderne notesystem.

av Oluf Kolsrud og Georg Reiss/Nasjonalbiblioteket. Falt i det fri (Public domain)

Magnushymnen er en hymne fra Orknøyene tilegnet Magnus den hellige. Hymnen finnes i et manuskript fra cirka 1280 i en tostemmig sats, som for det meste beveger seg i parallelle terser. Magnushymnen er det eldste eksempelet på flerstemmighet i Norden.

Den latinske hymnens forfatter er ukjent. Hymnen har syv strofer, hvorav den første lyder: «Nobilis humilis magne martyr stabilis / habilis utilis comes venerabilis / et tutor laudabilis tuos subditos / serva carnis fragilis mole positos.» Teksten er oversatt til norsk av Egil Mogstad: «Edle, ydmyke, standhaftige Magnus martyr, / dyktige, nyttige, ærverdige ledsager / og rosverdige beskytter, / hjelp dine hengivne, / som lever under byrden av det skrøpelige kjød.»

Magnus jarl ble drept i 1115 og fikk helgenstatus i 1135. Det er sannsynlig at Magnushymnen ble skrevet kort tid etter, kanskje rundt 1140. Hymnens liturgiske funksjon er usikker, men tradisjonelt ville en diktet hymne bli brukt i tidebønnene knyttet til helgenens minnedag, i dette tilfellet 16. april. Denne hymnen følger imidlertid ikke det vanlige hymneversemålet.

Melodien er overlevert i tostemmig sats og er det eldste eksempelet på flerstemmighet i Norden. Den skiller seg fra den formen for flerstemmighet som kjennes fra kontinentet (organum), ved at melodien beveger seg hovedsakelig i parallelle terser i stedet for parallelle kvarter og kvinter. Dette kan være utslag av en folkelig syngemåte i Nord-England som er omtalt i kilder fra 1200- og 1300-tallet og som gikk under navnet gymel (fra latin cantus gemellus, 'tvillingsang'). Det kan ha vært dansker eller nordmenn som brakte den til England. Gymel må ikke forveksles med den islandske tvisöngur, som hovedsakelig beveger seg i parallelle kvinter. Magnushymnens melodi bygger på den lydiske skalaen. Cantus firmus ligger formodentlig i understemmen.

Manuskriptet som inneholder Magnushymnen, oppbevares ved Universitetsbiblioteket i Uppsala (Codex Upsaliensis C 233). De norske forskerne Oluf Kolsrud og Georg Reiss ga i 1913 ut en vitenskapelig og kommentert utgave av hymnen.

  • Lov Herren: Katolsk salmebok 2000 nr. 606. (Her finnes hymnen og den tostemmige melodien.)
  • Nils Grinde: Norsk musikkhistorie, Universitetsforlaget, Oslo 1981 s. 26–31.
  • Harald Herresthal: Musikkens verden: Den klassiske musikkens historie, Aschehoug, Oslo 2007 s. 73f.
  • Arvid Vollsnes m.fl.: Norges musikkhistorie, bd. I, Aschehoug, Oslo 2001 s. 74f.
  • Oluf Kolsrud og Georg Reiss: Tvo norrøne latinske kvæde med melodiar, Kristiania 1913.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.