Lukas Bärfuss av Ordercrazy. Falt i det fri (Public domain)

Lukas Bärfuss, tyskspråklig sveitsisk forfatter og dramatiker. Bärfuss regnes som en av de mest betydningsfulle samtidsdramatikerne og har oppnådd internasjonal anerkjennelse, også i Norge.

Bärfuss vokste opp i Thun (i kantonen Bern). Etter diverse strøjobber og militærtjeneste arbeidet han som bokhandler. Parallelt med arbeidet som forfatter har Bärfuss ledet diverse litteratur- og teaterseminarer i inn- og utland. I 2009 ble han ansatt som forfatter og dramaturg ved Schauspielhaus Zürich. Bärfuss bor i Zürich.

Allerede Bärfuss' første stykke, Meienbergs Tod (2001, Meienbergs død), viser forfatterens dramatiske talent: Det er et drama om et drama om et drama, et stykke som leker med dramaturgiske konvensjoner. En av Bärfuss' største suksesser er Der Bus (2005, norsk oversettelse Bussen 2007), som handler om Erika som tror hun er på en pilegrimsreise til den Svarte Madonna i polske Częstochowa, men hun har havnet på en buss med passasjerer som har bestilt en reise til døden. Stykket tar opp religionens og troens plass i dagens samfunn. 

Alices Reise in die Schweiz. Szenen aus dem Leben des Sterbehelfers Gustav Strom (2005, Alices reise til Sveits. Scener fra livet til dødshjelperen Gustav Strom) tematiserer etiske problemstillinger rundt dødshjelp. I Amygdala. Vollständige Fragmente einer unvollständigen Stadt (2008, Amygdala. Fullstendige fragmenter av en ufullstendig by) utfordrer Bärfuss tradisjonell dramaturgisk dialogføring. Öl (2009, Olje) handler om europeisk profittjag i et fattig land. I Zwanzigtausend Seiten (2012, Tjue tusen sider) beskjeftiger forfatteren seg med kollektiv hukommelse og bearbeidelse av nasjonale traumer.

Bärfuss er en suksessrik dramatiker i det tyskspråklige området, og har også oppnådd internasjonal anerkjennelse, blant annet i Norge med Bussen og Tjue tusen siderDet Norske Teatret i henholdsvis 2007 og 2014 og Våre foreldres seksuelle nevroserDen Nationale Scene i 2014. I 2013 innehadde han poetikkdosenturet Heiner-Müller-Gastprofessur ved Freie Universität Berlin, i 2015 poetikkprofessoratet ved universitetet i Bamberg.

Bärfuss debuterte med novellen Die toten Männer (2002, De døde mennene). Først i 2008 kom hans neste prosaverk, romanen Hundert Tage (Hundre dager), som handler om folkemordet i Rwanda. Romanen Koala (2014) handler om en forfatter hvis halvbror tar sitt eget liv. Da forfatteren forsøker å finne ut hva som kunne ligge bak selvmordet, finner han ut at broren som ung speidergutt fikk oppnavnet «Koala». Istedenfor å gå nærmere inn i brorens forhistorie, setter teksten fokus på britenes kolonialisering av Australia og hvordan koalaen ble oppdaget og nærmest utryddet. Forfatteren konkluderer med at broren hadde overtatt koalaens særtegn, nemlig treghet og passivitet, og dermed også en motvilje mot å være det man kaller et nyttig samfunnsmedlem. Selvmordet ble den ytterste konsekvens av at han meldte seg ut av samfunnet. Koala, som gjennom en rammefortelling kombinerer et historisk tema med en familiehistorie, utfordrer sjangerkonvensjonene – slik også Bärfuss' dramatikk gjør. Romanen, som har en autobiografisk bakgrunn, kan leses som sivilisasjonskritikk: I et samfunn som er bygd på forestillingen om at arbeid og flid er de søylene vår sivilisasjon hviler på, har de som ikke ønsker eller klarer å tilpasse seg ingen plass. For romanen ble Bärfuss tildelt Den sveitsiske bokprisen i 2014.

Også prosateksten Hagard (2017, "Hagard" betyr et dyr som ikke lar seg temme, betegnelsen brukes oftest om jaktfalker) kan leses som en sivilisasjonskritisk beretning om en mann som forlater sitt vanlige liv for å følge en besettelse. En dag blir forretningsmannen Philipp plutselig fjetret av en kvinne med blå ballerinasko som han ser på gaten i Zürich; han bestemmer seg for å følge etter henne. I halvannet døgn følger han etter den ukjente kvinnen, som han aldri ser ansiktet på, rundt i byen og tilbringer natten utenfor blokken der hun bor. Besatt av sine forestillinger om denne kvinnen forsømmer han både jobb og private forpliktelser, og i løpet få timer taper han fullstendig fotfestet i sin gamle hverdag. Parallelt med at mobilbatteriet tømmes, løses alle bindinger, og Philipp styrter til slutt i døden fra en balkong på huset til den ukjente kvinnen. Fortellerstemmen, som står utenfor den egentlige handlingen og som beretter fra en tilsynelatende nøytral posisjon, reflekterer med utgangspunkt i Philipps skjebne over eksistensielle spørsmål, samtidig som hans betraktninger utvikler seg til en poetologisk diskurs.  Tittelordet Hagard, som ikke forekommer i teksten, gir assosiasjoner til Goethes falketeori som står sentralt i hans forestilling om novellesjangeren som skapes rundt en hittil ukjent begivenhet ("eine unerhörte Begebenheit").

Lukas Bärfuss har fått flere utmerkelser for sitt arbeid, blant annet

  • Mülheimer Dramatikerpreis (2005)
  • Anna-Seghers-prisen (2008)
  • Mara-Cassens-prisen (2008)
  • Berliner Literaturpreis (2013)
  • Solothurns litteraturpris (2014)
  • Den sveitsiske bokprisen (2014)
  • Nicolas-Born-prisen (2015)
  • Poet in Residence ved universitetet i Duisburg-Essen (2016)
  • Eivind Haugland: «Jetzt beschäftigt euch damit!» – om Lukas Bärfuss og hans dramatikk. Trondheim (masteroppgave NTNU) 2011

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.