Leif Welding Olsen var en norsk sjøoffiser, og den første norske falne i andre verdenskrig.

Olsen voksten opp i Horten, og gikk etter å ha gått ut av skolen videre til Sjøkrigsskolen, hvor han ble uteksaminert i 1917. Han tjenestegjorde på panserskipet Eidsvold som en del av nøytralitetsvakten. Olsen gikk ut av aktiv tjeneste i 1918, og ble fra 1920 vernepliktig premierløytnant. Etter hans tid i marinen, gikk Olsen inn i handelsflåten.

I 1939 ble han utnevnt vernepliktig kaptein, og ble på nytt en del av nøytralitetsvakten. Dette var sivile og militære båter og skip som patruljerte ytterst i Oslofjorden, for å håndheve norsk suverenitet og å være et tidlig varsel om noe angrep skulle komme.

Natten til 9. april patruljerte Olsen i Ytre Oslofjord med det tidligere hvalfartøyet Pol III. Etter å ha oppdaget den tyske invasjonsflåten avfyrte Pol III varselskudd, og gjorde seg klar for å stoppe skipene. Han sendte deretter opp varselbluss for å gjøre andre klar over trusselen. Skipet hans hadde da sammenstøtt med den tyske torpedojageren Albatross, som beskjøt Pol III og traff Olsen i benet med en salve mitraljøseskudd. Under evakuering av Pol III druknet Olsen da han skulle gå i livbåten. Han ble post mortem tildelt St. Olavsmeldaljen med eikegrein.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.