Lalo Schifrin er en argentinsk pianist, komponist, arrangør og dirigent, spesielt kjent for sine jazzinfluerte komposisjoner til blant annet TV-serien Mission Impossible (1966–1973) og filmene Rebell i lenker (Cool Hand Luke, 1967), Bullitt (1968) og Dirty Harry (1971).

Schifrin vokste opp i Buenos Aires, der hans far var konsertmester i symfoniorkesteret ved Teatro Colón. Han fikk klassisk klaverundervisning fra han var seks år gammel, og i tenårene fattet han også interesse for jazz. Fra 1953 til 1956 studerte han komposisjon ved Conservatoire de Paris og livnærte seg som jazzmusiker ved siden av studiene, blant annet i samspill med bandoneónisten Astor Piazzolla.

Etter endt studieopphold i Frankrike fortsatte Schifrin sin karriere i hjembyen som leder for et eget jazzorkester og som kapellmester, komponist og arrangør for argentinsk TV og radio. I 1958 debuterte han som spillefilmkomponist med den argentinske krimfilmen El Jefe, før han samme år flyttet til New York etter invitasjon fra trompetisten Dizzy Gillespie

Her komponerte Schifrin to større verk for jazzorkester og med Gillespie som solist: Gillespiana (1960) og The New Continent (1962). Samtidig fungerte han som pianist i Gillespies kvintett. I 1963 ble han engasjert av filmselskapet Metro-Goldwyn-Mayer (MGM) som komponist på actioneventyret Rhino! (1964) og flyttet til Hollywood samme år.

Schifrin var en av dem som med sin bruk av jazz førte den modernistiske retningen innen Hollywood-musikken videre fra 1950-tallet og komponister som Alex North, Henry Mancini og Bernard Herrmann. Han ble raskt en attraktiv komponist særlig innen krim-, action- og spenningssjangrene og har skrevet musikken til mer enn 100 filmer og TV-serier i løpet av sin karriere.

Den iørefallende kjenningsmelodien til TV-serien Mission Impossible er utvilsomt Schifrins mest kjente verk, og har vært en filmmusikalsk slager gjennom 50 år. Siden den originale serien gikk av lufta i 1973 har ulike versjoner av temaet blitt brukt i så vel en nyere TV-produksjon (1988–1990) som en meget populær filmserie på så langt fem filmer med Tom Cruise i hovedrollen.

Forøvrig omfatter Schifrins produksjon blant annet filmene The Cincinnati Kid (1965), Med alle midler (Coogan's Bluff, 1968), Kellys helter (Kelly's Heroes, 1970), Enter the Dragon (1973) og samtlige filmer i seriene Dirty Harry (1971; oppfølgere 1973, 1976, 1983 og 1988) og Rush Hour (1998; oppfølgere 2001 og 2007). Musikken til Mannix (1967–1975) og Starsky and Hutch (1975–1976) bør på sin side nevnes blant hans øvrige bidrag til TV-serier.

Schifrin har hatt en meget rikholdig karriere også utenfor film. Han har skrevet en rekke verk for både symfoniorkester, jazzorkester og mindre besetninger, inkludert to klaverkonserter og én gitarkonsert. Som arrangør har han samarbeidet med Ray Brown, Xavier Cugat, Ray Charles, Natalie Cole, Quincy Jones og «De tre tenorer» (Luciano Pavarotti, José Carreras og Plácido Domingo) – for å nevne noen.  

Som jazzpianist har Schifrin både utgitt flere plater under eget navn og samarbeidet med blant andre Sarah Vaughan, Ella Fitzgerald, Stan Getz, Count Basie og Kenny Burrell. Hans virksomhet som dirigent inkluderer gjesteopptredener med noen av verdens ledende symfoniorkestre, inkludert London Symphony Orchestra, London Philharmonic Orchestra, Wiener Symphoniker og Los Angeles Philharmonic, i tillegg til en rekke kammerorkestre, jazzensembler og storband.

Schifrin har vunnet blant annet fire Grammy-priser (blant hele 21 nominasjoner) og en Emmy-pris for sin filmmusikk. Han har vært nominert til Oscar-prisen seks ganger og har sin egen stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.