Lærdalselvi, elv i LærdalenLærdal kommune, Sogn og Fjordane. Fra de grunne og flate elvestrekkene opp fra munningen ved Lærdalsfjorden, eskalerer elven til voldsomme stryk som bryter seg gjennom juv og fjellhamre ned fra Filefjell og Hemsedalsfjellet.

Lærdalselva dannes ved sammenløpet av Smeddøla og Mørkedøla ved Borlaug bru. Smeddøla kommer fra en rekke vann på Filefjell, og Mørkedøla har sine øverste kilder sør for Jukleegga på 1920 moh. Lærdalselva renner med hovedretning vestover til botnen av Lærdalsfjorden. Nedbørfelt 1173 km2; det største vassdraget i Sogn og Fjordane. 

Laksefiske

Nedre del av elva på 25 km er rolig med store høler. Denne elvestrengen er kjent som en av landets beste sportsfiskeelver. Fisket etter laks og sjøørret der er kjent over hele verden, og der er Norsk Villakssenter med observatorium av villaks i elva og innsyn i Atlanterhavslaksen og tradisjonene omkring laksefisket. Øvre del av Lærdalselva er stri med mange kulper. Der finnes Husumfossen, Kaolgryta og Svarthjelfossen

Middelstørrelse på laks som er fanget i Lærdalselva, er på 6,5 kg og på sjøørret 1,5 kg, og i  2004-13 ble det i gjennomsnitt fanget 458 lakser.  I 2013 ble det landet 900 laks som tilsvarer en normalsesong. Totalt ble det fisket 978 lakser i elva i 2014 hvorav hele 484 lakser var på over sju kilo. I august 2014 ble det landet en hannlaks i Old Pastor-hølen på mellom 26,4 og 27,5 kilo. I 2015 ble det fisket 1116 laks ifølge foreløpige tall fra oktober. Se artikkelen laks – fangst, utnyttelse.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris kom første gang i elva i 1997. Det ble gjennomført rotenonbehandling samme år, men gyroen kom på ny i oktober 1999. I 2005 ble elva forsuret med aluminiumsulfat, men elva var i 1996-2013 igjen infisert av Gyrodactylus. I 2011-12 ble elva på ny behandlet med aluminiumsulfat og deretter friskmeldt. DNA-studier av lakseskjell som er samlet inn over 40 år, viser at sykdom og regulering ikke har medført noen genetisk endring av laksen i Lærdalselva.

Vannkraft

Lærdalsvassdraget ble utbygd i 1972 ovenfor Sjurhaugfossen, som er det øverste punkt som laksen går til. Borgund kraftstasjon (186 MW, 1034 GWh) utnytter sideelvene fra sør; blant annet Dilma og Nivla, med fallhøyde 874 m. Øljusjøen pumpekraftstasjon (50 MW) brukes i sommertiden til å pumpe vann fra hovedsamletunnelen for Borgund kraftstasjon på 1100 moh., til magasinering i Øljusjøen (1333–1307 moh). Om vinteren utnyttes dette vannet og tilløpet fra ovenforliggende nedslagsfelter i begge kraftstasjonene. Fallet fra Borgund til Stuvane blir om vinteren utnyttet til kraftproduksjon i Stuvane kraftstasjon (38 MW, 190 GWh), som har fallhøyde 162 m. Total midlere årsproduksjon i Lærdalsvassdraget er 1267 GWh.

Anbefalte lenker

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 30.10.2015

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.